Læreplanatlas

Stillelesing emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Middelskolen (1925)
«Stille lesning. Erfarne lærere med godt kjennskap til sin klasse vil med fordel gjøre anvendelse av denne form for innenatlesning på skolen, ved siden av»
Norsks. 8 NB

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

Norsks. 9 NB

Efterat således elevene er kommet frem med alt det som har vakt deres opmerksomhet, men også først da, omtaler læreren andre ting (realia og formalia) av interesse i teksten.

Norsks. 9 NB
Alle 11 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. 2

» 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt.

Norsk1957 s. 47 NB

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

Norsk

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Norsk1957 s. 60 NB
Alle 125 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved »stille lesning« på skolen, eller teksten kan bli

Norsks. 19 NB
Alle 4 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

Norsks. 83 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

Norsk

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

Norsks. 83 NB
Alle 47 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1.–3. klassetrinn)1.-3. Klassetrinns. 93 NB

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Stillelesning må komme inn alt på første trinn og bør etter hvert få en stadig bredere plass.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 96 NB
Alle 12 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 105 NB
Alle 22 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

b) Opplæring i rett og tydeleg høgtlesing og effektiv stillelesing av tekstar og sakprosa.

Norsks. 67 NB

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

NorskEmneliste for 1. årssteget:s. 19 NB

STILLELESING

Det kan likevel vere behov for å øve seg i tekstforståing ved stillelesing.

Norsks. 73 NB
Alle 10 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

Norsk1.-3. klasse1986 s. 114 NB
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner