Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:
Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.
Høgt- og stillelesing.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket
Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Opplevings lesing tek omsyn til kjenslene og den estetiske sida av leseopplæringa.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket
Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:
Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk
