Stillelesing emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Mindre vigtige scener eller avsnit kan elevene læse paa egen haand og saa siden paa skolen kort referere indholdet. | Norsk | s. 60 NB |
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. I skular med fleire årskull i same klassen, høver det at det partiet som ikkje hev høgtlesing, les i gjenom eit lesestykke på eigi hand og gjer greide for innhaldet etterpå. | Norsk | s. 20 NB |
MÅL. Still lesing med utgreiding um innhaldet etterpå bør ein nytta i alle skular. | Norsk | s. 20 NB | ||
rettledning. Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler. | NorskVink · lesning · stillelesing | s. 18 NB | ||
| 1925 | Middelskolen (1925) | Den stille lesning kan anvendes på alle middelskolens trin. | Norsk | s. 9 NB |
«Fordelen ved denne »stille lesning« er at elevene, fri som de er for høitlesningens spesielle krav til deres arbeidsenergi, kan konsentrere sig om innholdet, og» | Norsk | s. 9 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL. › 6. klasse. › 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Stille lesning og høitlesning. Større krav til flytende lesning og til forstandig gjenfortelling av innholdet. En ofrer mer tid enn før på lesning av stykker fra andre bøker. Noen dikt blir lært utenat. | Norsk6. klasse. | s. 16 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. | Norsk | s. 63 NB |
111. Rettleiing. › Innleiing. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. | Norsk | |||
«Stillelesing:² 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.» | Norsk | s. 47 NB | ||
| Alle 125 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Klasse I Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen. | Norsk | |
«Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing».» | Norsk | |||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | 8 Iblant bør hele klassen ha stillelesing med samme lesebokstoff. | NorskKursplan for 7. klasse. | 1963 s. 8 NB |
VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR | 1966 s. 86 NB | ||
IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. | Norsk | s. 74 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 1. klassetrinn | s. 93 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning: Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, … | Norski planen: Norsk m/skriftforming (2. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 2. klassetrinn | s. 94 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 98 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 106 NB | ||
LÆRESTOFF › Lesing: Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming1.-3. klassesteget | s. 97 NB | ||
| Alle 22 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «Det er ein foresetnad at størstedelen av det litterære stoffet og sakprosatekstane med emne frå nærings- og samfunnslivet blir lesne heime.» | Norsk | s. 56 NB |
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene: 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing 3.2.1.1. Stillelesing med etterfølgjande munnleg referat og drøfting | Norsk | s. 53 NB | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv. | Norsk1.-3. klasse | 1986 s. 114 NB |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater