Rettskriving

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

4 Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70 —80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i ord som borna sjølve brukar i stilane sine — altså vanlege ord.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

111. Norsk. › I. Mål.

Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst.

3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o—u, stutt og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedlyd,

3. E—æ vanskelegare tilfelle. (I-lydbrigde av å, ce-lyd framfor to medlydar erle, ferd.) Lang og stutt å-lyd. Stutt o-lyd skriv ein med u. -nd, -rd,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: N: gut—stut, han—kan, til—vil, fara—vara, kjennabrenna, kjende—brende, dam —kam, demma —kjemma, nær —vær, lang—tang, tanke—banke B: gutt—slutt, han—kan, til—vil, bare —fare, kjenne—brenne, kjente—brente, dam —kam, demme — kjemme, nær —vær, lang—tang, tanke —banke.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, j B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j. Hj i nokre vanlege ord. N: kj, kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. ( Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter — erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og …

Gjennomgått avskrift kan ein bruka

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving.

111. Norsk. › I. Mål.

48 Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogleg godkjende ordpensa. l Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera sers stor.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

Borna deler ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine.

7. å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna skriv alle rimord dei kan finna til oppgjevne øvingsord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Carita Hassler Gdransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 9l pst. rett i 7. klassa. Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst. I hennar etterrøknad er det teki med 335 av dei vanlegaste orda i målet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift. Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

57 Å f inna døme til rettskrivingsreglar. Døme: Kvifor skriv vi å-ljoden ulikt i ord som N: odd, bråna — B: odd, tåle. Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt?

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ordpensum bruker en både som lese- og skriveøvinger, og det bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. (Æ — omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter — erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

Rettskriving:

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gei, gøy, j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd …

111. Norsk. › I. Mål.

1 I Hans Bergersen: Arbeidsopgaver i rettskrivning er det sett opp eit ordpensum for bokmålet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

I. Mål.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine altså alminnelige ord.

3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle.

Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

3. Rettskriving: Ein gjennomgår meir om e — æ, einskild og dobbel medljod, lang og stutt å-ljod, tviljodar, å dela ord,

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rett- skriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80). 6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning. 7. Skiljeteikn: Punktum. 4. skuleåret. 1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les. 2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Diktaten. For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… sj, gj, gi, gy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, B: hv, hj, — N: kj, kv i noen alminnelige ord, stum g (B: farlig, seige, — N: farleg, tidleg), bøyings- former (B: brenne —brente, stygg —stygt, moden—modne, — N: brenna—brende, stygg —stygt, mogen—mogne).

III. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.