Muntlig språkbruk

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

På elle klassetrinn må læreren ha sin oppmerksomhet rettet mot selve taleorgrnet hos elevene.

Da muntlig og skriftlig framstilling er ulike sider av en og samme funksjon, bør en samordne disse arbeidsformene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Språkiakttagelse er ikke noe mål i seg selv, men har til hensikt a utvikle elevenes språkf olelse og hjelpe dem til å variere og presisere sin uttrykksmåte i tele og skrift. .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

Læreren må stadig skape sosiale situasjoner der elevene får øvelse i å bruke sitt morsmål.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK

I alle skoleår er det viktig at læreren nytter mye tid til å lære eleven å ordlegge seg rett og føre en naturlig samtale, slik at den blinde lett får kontakt med andre og blir sikrere i sin opptreden blant andre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

I disse samtalene må barna vennes til å snakke langsomt og tydelig, slik at de også kan forstå hverandre.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Istedenfor bilder brukes leketøy og andre konkrete gjenstander i tilknytning til hver lyd. En legger stor vekt på riktig artikulasjon og god lyderingsteknikk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna forteller om ting eller hendinger de har opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En legger vekt på tydelig og riktig uttale.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

… I undervisningen av sterkt svaksynte og blinde må en legge særlig vekt på følgende områder i norskopplæringen: a). Oppøving av et godt talespråk. Hos sterkt svaksynte og blinde kan en hyppigere stote på uttalefeil enn hes gjennomsnittet av vanlige elever. En bør derfor være oppmerksom på behovet for kyndig logopedhjelp …

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… skolen, og her ellers til mål: 1. Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Fagplanen legg opp til at elevane skal få bruka, øya og utvikla språket sitt i levande språkleg samhandling med andre.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Munnleg bruk av språket: Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntra elevane til å fortelja om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare hendingar.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leik, song og rørsler kan knytast til munnleg språkbruk i innskulingsperioden og seinare.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Den munnlege uttrykksevna blir utvida og utvikla ved at elevane set ord på tankar, meiningar og kjensler.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Samtala og fortel ja: Skulen må leggja til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Munnleg bruk av språket er den morsmålsaktiviteten elevane får mest bruk for seinare i livet.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Læraren må vera ein trygg og god samtalepartnar.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vera eigne tankar, opplevingar og røynsler.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… seinare i livet. Læraren må vera ein trygg og god samtalepartnar. På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vera eigne tankar, opplevingar og røynsler. Bilete og tekstar er ofte høvelege utgangspunkt. Elevane må heile tida venja seg til å lytta til andre. På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyra dansk og svensk, slik at dei …

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dei lærer å uttrykkja seg klart og greitt når det trengst.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… på det som ligg bak mediebodskapen. Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre. Dataspråk: Elevane må få syn for kva som er mogleg og ikkje mogleg innanfor informasjonsteknologien. Dei må sjå fagspråket (dataterminologien) og kommandospråket (instruksjonane til maskinen) som nyttige reiskapar, …

KAPITTEL 10 › MÅL

… og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — arbeidet med faget hjelper eleven til å gjøre bruk av …

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Læreren skal tilrettelegge for aktiv bruk av språket både i bundne og, frie øvinger.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

I dagens situasjon ventes det at elevene skal delta på en aktiv måte.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

… som tar til med arbeidet med norsk som andrespråk, allerede lært å lytte, å arbeide konsentrert alene og i grupper, lært å lese og skrive. Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, f.eks. å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Tale: Mest bundne taleøvinger. Imitasjon. Bygd opp systematisk, meningsfylt, interessevekkende. Legge vekt på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Tale: Mest bundne taleøvinger. Imitasjon. Bygd opp systematisk, meningsfylt, interessevekkende. Legge vekt på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom undervisningen skal alle elever bli stimulert til å bruke muntlig tale i varierte, meningsfylte sammenhenger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom undervisningen skal alle elever bli stimulert til å bruke muntlig tale i varierte, meningsfylte sammenhenger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Tale: Etter hvert friere taleøvinger. Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det er derfor viktig at disse elevene får dekket sitt behov for aktiv muntlig samtaletrening om ulike emner, og arbeide med konkrete og livsnære situasjoner.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Elevene må få hjelp til uttaletrening etter behov.

KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER

Mange av elevene vil også lære mye norsk utenfor skoletiden, og de bør oppmuntres til å fortelle om sine opplevelser slik at også det ordforrådet de lærer utenfor skolen, kan bearbeides og befestes i norskundervisningen.

KAPITTEL 12 › VURDERING

I vurderingen av elevenes språkferdigheter bør det legges mest vekt på de kommunikative språkferdighetene — evnen til å delta i samtale og evnen til å lese med forståelse — men det bør også legges vekt på formelle ferdigheter.