Norsk litteratur emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › III. Litteraturhistorie Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere. | Norsk | 1903 s. 12 NB |
Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur. | Norsk | 1903 s. 10 NB | ||
Norsk. › III. Litteraturhistorie III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere. | Norsk | |||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne» | Norsk | s. 52 NB |
I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur. | Norsk | s. 57 NB | ||
III. Det mundtlige foredrag. Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814. | Norsk | s. 72 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap tfl norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele. | Norsk | |
111. Rettleiing. › Innleiing. Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile. | Norsk | s. 51 NB | ||
«a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),» | Norsk | 1954 s. 50 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid. | Norsk | s. 59 NB |
111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning — Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt. | Norsk | s. 64 NB | ||
| Alle 4 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 97 NB |
«Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 97 NB | ||
| Alle 3 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 101 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER - et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur, både på hovedmålet og sidemålet | Norsk | 1992 s. 68 NB |
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL - eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur i begge dei norske målformene | Norsk | 1992 s. 342 NB | ||
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Ein del av tekstane bør vere frå nordnorsk litteratur der fleirkulturelle forhold blir tekne opp. | Norsk | 1992 s. 181 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: Generell informasjon Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid. | Norsk | s. 2 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. | Norsk | s. 21 NB | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Forslag til områder for utforming av hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden. | Norsk | s. 301 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene | Norsk |
|
Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur - beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster | Norsk | 2013 Kompetansemål Udir | ||
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag | Norsk | s. 52 NB | ||
| Alle 18 sitater |
Særskilte planer
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 8 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 12 sitater
- L97 – språklige minoriteter 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 4 sitater
- LK06 – samiske planer 6 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «Den nynorske litteratur (efter 1814.» s. 4
- «I det hele begyndte nordmændene paa denne tid at træde sterkt frem i litteraturen; de viste tydelig, at de følte sig som et andet folk» s. 14
- «Foruden at han udfoldede en mangesidig forfattervirksomhed paa prosa (især i ugebladet ,Dølen*, som han udgav), skrev Vinje mange digte, især lyriske, som hører til» s. 29