Lesing

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr. Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydane og lydteikna, 2. kunna dra dei saman til ord. Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

Elevene får stadig øving i å legge riktige navn på gjenstander eller bilder av gjenstander eller dyr.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

Repetisjon av innholdet gjennom leik.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgaver: Tegning, modellering, Bvar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten. e. Lesefarten. I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap). I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

med utfyllande lesing

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesine 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ord pensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

V. Soge › 111. Rettleiing.

… vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o. a. Har ein høve til det, nyttar ein skulekringkastinga og. Hjelperådene må vera på fastsette stader og godt ordna, såleis at ein lett finn …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… som stille lesing. Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr. 4. Rettskriving :» Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: gutt, slutt, sått — N: sekk, slutt, sett). Enkeltkonsonant etter lang vokal og i småord (far, han, …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane, d.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet. Ho skal velckja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare —- utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den etiske sansen deira.

V. Soge › III. Rettleiing.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen og heime.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffar borna altfor mykje arbeid og vil lett gjera faget keisamt og skapa uhug og motvilje hjå elevane, i staden for at opplæringa skulle fremja hugen til historisk lesing og arbeid med faget i det heile.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter leksjoner.

c. Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgaver på skolen og heime.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffer barna uforholdsmessig mye arbeid, og vil lett gjøre faget kjedelig og skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a. Har en høve til det, nytter en også skolekringkastinga. Hjelpemidlene må være oppbevart på bestemte steder og være godt ordnet, slik at en …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Taleø vingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig la borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei vi brukar.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

5) Læreren må passe på at elever som ser dårlig eller blir anstrengt av lesingen, straks blir undersøkt av læge, så en kan unngå varig øyenlidelse.

Øving i å lesa opp for kameratane.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnboka for leseopplæringa. Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk. 2. Gjennom'stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b. skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratar.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffer barna uforholdsmessig mye arbeid, og vil lett gjøre faget kjedelig og skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing:

1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffer barna uforholdsmessig mye arbeid, og vil lett gjøre faget kjedelig og skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.