Lesing

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å hytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen og heime. En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

Ordensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært med omsyn til både lesing og rettskriving.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Slikt lærestoff skaffar borna altfor mykje arbeid og vil lett gjera faget keisamt og skapa uhug og motvilje hjå elevane, i staden for at opplæringa skulle fremja hugen til historisk lesing og arbeid med faget i det heile.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 ! ig, 3.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese.

Borna deler ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

En driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt verta teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal og — som elevane ikkje skal læra.