Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ved einsidig lydmetode kan auditivt veike elevar få vanskar med lydsamanbindinga og meiningstydinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Slik høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Konkurranser og sammenlikninger elevene imellom må en unngå.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når den einskilde bokstaven skal lærast, vekkjer ein først interessa for bokstavlyden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

ARBEIDSMÅTAR

Tidspunktet for leseopplæring i norsk blir derfor noko ulikt for dei ulike elevgruppene, men i slutten av 2. eller i førstninga av 3. skoleåret burde dei fleste av desse elevane kunne begynne å lese og skrive norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når elevane tek til å lese sjølv, må litteraturopplæringa vere slik at ho gjev rettleiing og stimulerer til vidare lesing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Å mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Høgtlesing bør ein ha både i samla klasse og i grupper.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… av innholdsoppfatningen som faller lettest. Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større. Lesehastighet. Lesehastighet er i seg selv ikke noe kriterium på stor leseferdighet. Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning med samtale og forklaring av vanskelige ord og vanskelige tekster kan foregå i samlet klasse eller i grupper.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Studieteknikk: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. En går nå noe videre i læringspsykologi. Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn. Det vil være rimelig om en på dette klassetrinn stiller noe større krav til elevenes formuleringsevne. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Skjønnlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere lettast å få tak i kvaliteten og eigenarta til ein konsonant når han kjem som siste lyden i ordet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ordbildemetoden stiller store krav til visuell innprenting og minne, slik at elever med visuell svikt kan få vanskeligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Svært tankespreidde og urolege elevar bør fa ein arbeidsplass som er verna mot forstyrrande inntrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… og mottakelege for det stoffet gjeld. Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er. Høgtlesing bør ein alltid førebu seg til. Dersom det kan skaffast gode innspelin- gar, bør dei brukast. I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- lese og lage avsnittsoverskrifter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese skrifta til andre

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naturleg at høgtlesing blir det vanlegaste på begynnarsteget, fordi elevane da får samsvar mellom skriftbiletet og ordet slik dei høyrer det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Den første leseundervisninga skal gje tryggleik i eit aksepterande miljø, der alle prestasjonsnivå blir godtekne, og der mistak ikkje blir framheva.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Før den eigentlege leseundervisninga tek til, er det viktig å sikre seg at sentrale omgrep som først — i midten — sist, kort — lang, kortast - lengst, øvst - nedst og andre forholdsord er innlærte.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.