Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Konkurransar og samanlikningar elevane imellom må ein unngå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selvkontrollerende.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør få sjå i spegel og merke korleis lyden lagar seg i taleorganet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseøving med hjelp av bokstavbrikker, lesespel, lesekort og anna materiell.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske far mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få så gode føresetnader som mogeleg for å kunne orientere seg i den mengda av ord og bilete dei møter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… uttale, bør fa spesielle treningstimar i tillegg til vanleg undervisning. Leseundervisninga vidare. Gjennom heile grunnskolen bør ein i leseundervisninga leggje stor vekt på bl. a. desse sidene ved lesinga: Leseforståing. Med leseforståing meiner ein evna til å gripe hovudtanken i ein lesen tekst, til å dra slutningar og merke seg døme og detaljar og til å vurdere det lesne. Å …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lesefart er i seg sjølv ikkje noko kriterium på stor lesedugleik.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Diktinga står i ei særstilling innanfor den litteraturen som elevane skal lese.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Slik rettleiing og øving må ein sjølvsagt halde fram med på alle klassesteg.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I dei tre siste skoleåra bør elevane lese minst 800 sider, av dei om lag 1/3 på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gjennom litteraturen skal elevane få kjennskap til arbeids- og samfunnsliv, kunst og kultur i fortid og notid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg når det gjeld oppleving av lyrikk, har stemninga i klassen svært mykje å seie.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein bør arbeide med følgjande hovudområde i leseopplæringa: a. Studielesing b. Opplevingslesing c. Skjønnlesing Den første leseundervisninga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 3. Lesning

3. Lesning

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 3. Lesing

3. Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg nødvendig for den første leseundervisninga er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre /høgre, koordinering auge/hand, utvikling av motorisk dugleik og rytmesans.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Gjennom hele grunnskolen bør det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Leseveike elevar vil ofte blande saman formlike og lydlike bokstavar og ord, ha vanskar med samanbinding av lydar og med å oppfatte det dei les.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ordbiletmetoden set store krav til visuell innprenting og til minnet, slik at elevar med visuell svikt kan få vanskar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør leggje stor vekt på kritisk lesing og vurdering av innhaldet i lærebøker, dags- og vekepresse og andre publikasjonar og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

97 ansvar for at elevane far slik opplæring. Likevel er det norsklæraren som har hovudansvaret for opplæringa i studieteknikk. 1.-3. klassesteget Sansetrening. Retningsøving. Munnleg forteljing. Utviding av ordforrådet. Spørsmål og samtale. Lydar og lydteikn. - Samandraging. Å kjenne att ord og setningar. Bruke språket i sosiale situasjonar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane må etter kvart lære å lese ukjend tekst og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk lesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gjennom heile grunnskolen bør ein i leseundervisninga leggje stor vekt på bl. a. desse sidene ved lesinga: Leseforståing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Hovudvekta må liggje på oppleving av litteraturen; kunnskap og dugleik må komme i andre rekkja.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør derfor fa mykje trening i samanbinding som lyd- og lytteleik.