Historisk identitet emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Historieundervisningen skal hjelpe til å bevare vår nasjonale egenart og identitet, men den må ikke føre til sjåvinisme og nasjonal trangsynthet. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 179 NB · 1974 |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet. | Historie | s. 215 NB · 1986 |
1.-6. KLASSE Skolen skal hjelpe elevane til å verte gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn og utvikle positiv identitet. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse) | s. 194 NB · 1986 | ||
«Dermed kan elevane få ei meir medviten haldning til seg sjølv, si eiga utvikling og omgjevnadene sine.» | Samfunnsfag | s. 213 NB · 1986 | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA Kulturmøter og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter. Rasisme. Innvandrere. | Historie | s. 238 NB · 1991 |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse. | Historie | s. 232 NB · 1991 | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … betydning prosessene har hatt for den sosiale og politiske utviklingen og for miljøet 1d kunne gjøre rede for befolkningsutviklingen, innvandring og utvandring 1e kunne forstå endringer i bosettingsmønster, familieformer og hverdagsliv og kunne se hvordan historien former egen identitet 1f ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunn | Historie2.3 Nyere historie · Mål 1 · hovedmoment 1e | s. 4 NB · 1996 |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Menneske og samfunn før oss Gjennom arbeidet med fortida skal elevane utvikle identitet, sjå det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrongen. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 178 NB · 1996 |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet. | Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse) | s. 186 NB · 1996 | ||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden | Historie | |
Nyere tid og kritisk tenkning Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. | Historie | s. HIF1-01#hovedomraader Udir · 2006 | ||
Kompetansemål › Eksistens og mening - vurdere hva som former kollektiv identitet, og gi eksempler på hvordan ulike fellesskap har formet og formidlet slik identitet | Historie | s. HIF1-02#kompetansemaal-KMS1096 Udir · 2016 | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden | Historie | s. 8 Udir · 2019 |
Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring I historiefaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. | Historie | s. 3 Udir · 2019 | ||
«Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og» Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og hvordan fortiden bidrar til å prege dem selv som mennesker. | Historie | s. 7 Udir · 2019 | ||
| Alle 28 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – samiske planer 13 sitater