Grammatikkundervisning

6. Dei grammatiske nemningane. I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyingsformer.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen skal dele hovedsetningen i to (70 —80).

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her.

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgaver: se 6. skoleår.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form entall ved hjelp av den ubestemte og bestemte artikkel.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først og begynner med da (eller en …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga ,skal dela hovudsetninga i to (70 —80).

Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skilletegn : Punktum, 7. Førebuende grammatikkopplæring: Øving iå se ett og samme ord i forskjellige former.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma til å skilja ut apposisjon med, tankestrek og kolon føre opprekning elles som i 6. skuleåret.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å bli sikre i alminnelige ord som skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv. l Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver; Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den ubestemte artikkel.

111. Norsk. › I. Mål.

c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og under- setningar.

En bruker både muntlig og skriftlig analyse.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt — gutten — gutter — guttene, lese — leser, stygg — stygt — N: gut — guten — gutar — gutane, lesa — les, stygg — stygt.

Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former.

I. Mål.

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to komplement osb.

Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes. ✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon —■ B: all og noen).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut —guten —gutar—gutane, lesa —les, stygg—stygt — B: gutt —gutten— —guttene, lese—leser, stygg—stygt.

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått.

Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder.

Å finne ordklasser eller setningsdeler.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to …

5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i to (70 — 80).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat. Skriv ei setning med eitt subjekt og to predikat. Skriv ei setning med subjekt, predikat og to …

Adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,

En bør ikke bruke de grammatiske navn på dette trin.

Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser.

111. Norsk. › I. Mål.

passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv l . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning.