Fleksibelt valg av lærestoff og arbeidsmåter emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

16 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	Men er man sikker paa, at man formaar at være tilstrækkelig agtpaagivende, er der selvfølgelig intet til hinder for, at man tager gjennemgaaelsen sidst.	Historie	s. 71 NB
		Gjennemgaaelsen maa rette sig efter elevernes udviklingstrin og paa den anden side lempes efter den tid, man har til sin raadighed.	Historie	s. 70 NB
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	II. Minstekrav. › Innleiing. Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.	Norsk	1940 s. 52 NB
		IV. Arbeidsplan for klassene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.	Historie	1965 s. 83 NB
		111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.	Norsk	1962 s. 49 NB
		Alle 28 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Munnleg bruk av språket Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, men noko større krav til omsetjing og opplesing.	Norsk	1992 s. 185 NB
		C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk Den planen som læraren har laga i samråd med elevane, må ein sjølvsagt kunne endre dersom det blir behov for det.	Norsk	1976 s. 33 1992 s. 32
		2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR Læraren må bruke dei undervisningsformene og organisasjonsformene som tener foresetnadene og interessene til elevane best.	Norsk	s. 56 NB
		Alle 91 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet.	Norsk	s. 21 NB
		Alle 2 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	INNLEIING Utvalet må nødvendigvis bli noko tilfeldig, men poenget er at det er felles, og at det kan utfyllast både med tillegg frå lærarane og elevane og med lokale innslag.	Norsk	s. 111 NB
		Alle 4 sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 17 sitater
M87 – samiske planer 3 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 4 sitater
LK06 – samiske planer 3 sitater
R76 – samiske planer 7 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Læremidler og valg av lærestoff