Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.)
Påvirkning og innflytelse : Massemedier. Informasjon. Reklame. Opinionsdanning. Propaganda. Ulike former for makt (økonomisk, sosial, politisk, religiøs). Pressgrupper.
Kommunestyre .
Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.).
Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og programma deira. Regjeringa og departementa. Andre lands styreform. Demokrati og diktatur. Problem i u-land.
Storting og styringsverk.
Det kommunale sjølvstyret: Kommunale oppgåver. Kommuneval. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skattar. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgåver i eigen kommune.
Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og programma deira. Regjeringa og departementa. Andre lands styreform. Demokrati og diktatur. Problem i u-land.
Storting og styringsverk.
I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.
Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer. I denne forbindelse må skolen
Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgaver i egen kommune.
Vårt demokratiske styresett: Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier og deres program. Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati og diktatur. Problemer i utviklingsland.
Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti) .
Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) .
Det kommunale sjølvstyret: Kommunale oppgåver. Kommuneval. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skattar. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgåver i eigen kommune.
Det kommunale sjølvstyret: Kommunale oppgåver. Kommuneval. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skattar. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Aktuelle oppgåver i eigen kommune.
Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.
Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.)
Skolen skal gje ei brei orientering om vår demokratiske styreform og om korleis ein tek opp og behandlar saker i ulike organ.
I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.
Demokratisk val og styreform (politiske parti).
Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store iranske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).
Lag og organisasjonar: Lag og foreiningar på heimstaden. Møteteknikk og val. Skoledemokrati. Elevråd. Ein del nasjonale og internasjonale organisasjonar.
— å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn,
— å stimulere elevene til aktivt og ansvars bevisst samfunnsengasjement.
Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av
- å stimulere elevane til aktivt og ansvarleg sosialt engasjement.
Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet.
Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å
Skolen må gradvis utvide perspektivet når det gjeld samfunnssyn, slik at elevane kjenner ansvar for dei oppgåvene dei skal vere med på å løyse i
Målet er ei positiv og byggjande innstilling til oppgåver og problem som skal løysast i heim og lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan.
— å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og samfunn,
— å stimulere elevane til aktivt og ansvarleg sosialt engasjement.
Plikter og rettar for elevane og dei tilsette.
Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.
Plikter i hjemmet.
Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har
Dei rettar individet har som menneske og borgar.
Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske.
Individets rettigheter som menneske og borger.
Plikter i heimen.
Plikter i hjemmet.
Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter.
Beiterettigheter.
Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.
og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme,
Er alle framstega eit gode for verda vår?
Er alle framstega eit gode for verda vår?
Betyr alle framskritt et gode for vår verden ?
