Kvar ny generasjon må lære å ta del i og halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde.
Demokrati og medborgerskap
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
Dei skal bli fortrulege med og utvikle og vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd.
- samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn.
Alle elevane er samfunnsmedlemmer og skal etter kvart på ulikt vis ta del i utforminga og styringa av samfunnet.
Gjennom aktivt arbeid i styre og stell i elevråd og i andre samarbeidsorgan blir skulearbeidet i utvida meining ein viktig del av opplæringa i samfunnsfag.
Eit levande folkestyre har som føresetnad at medlemmene i samfunnet kjenner til og sluttar opp om grunnleggjande demokratiske verdiar.
Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen.
erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast
Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn.
Lokalsamfunnet opnar for å praktisere samfunnsfaglege arbeidsmåtar og for øving i å arbeide etter demokratiske prinsipp og spelereglar.
bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i
• at elevane utviklar evna til å vurdere sosiale og politiske utfordringar lokalt, nasjonalt og globalt
Etisk vurdering av samfunnsspørsmål
Dei skal utvikle evne til sjøvstendig og kritisk tenking og gjere grunngitte val i verdispørsmål.
Elevane må få lære å setje seg mål, finne vegar til målet og ta standpunkt i omstridde saker og verdispørsmål.
arbeide med problemstillingar knytte til rasisme/antirasisme
Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse
-vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.
- bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret
ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen
setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar
Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner,
Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet.
Dei skal ha innsikt i retningslinjer og idégrunnlag for politisk virke i eit demokratisk samfunn.
Samfunnsengasjement
• at elevane utviklar interesse for å skaffe seg kunnskap om samfunnslivet og kunne ta aktivt del i oppgåver dei møter
Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei.
Gjennom aktivt arbeid i styre og stell i elevråd og i andre samarbeidsorgan blir skulearbeidet i utvida meining ein viktig del av opplæringa i samfunnsfag.
ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen
ta del i praktisk hjelpearbeid
Planleggje og gjennomføre arrangement basert på reglane for god møteskikk
Alle elevane er samfunnsmedlemmer og skal etter kvart på ulikt vis ta del i utforminga og styringa av samfunnet.
Rettigheter og plikter
Elevane skal bli fortrulege med si eiga utvikling og ha kjennskap til rettar og plikter som individ og samfunnsmenneske.
Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen
Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn.
Lære om reglane i skulesamfunnet