Kolonisering og avkolonisering emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den … | Historie | 1903 s. 53 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … Hellas's senere historie. Kleomenes III. Ptolæmæerne. Aleksandria. Syrien og Selevkiderne. Partherne. Pergamon. Rhodos. Den aleksandrinske videnskab. Senere filosofi, epikureerne og stoikerne. Rom. Ttaliens naturlige forhold og ældste befolkning. De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. Roms grundlæggelse. Tarkvinierne. Kongernes fordrivelse. Republikens indførelse. Stænderkampen. Almuetribunerne. Decemvirerne. De licinske love. Krige med etruskerne og gallerne. Rom underlægger sig Italien. … | Historie | 1903 s. 44 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.» | Historie | 1962 s. 93 NB |
IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene. | Historie | |||
«Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.» | Historie | |||
| Alle 55 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. … les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og … | Samfunnsfag | s. 74 NB |
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 170 NB |
«Problemer i forbindelse med overgang til selvstyre i et tidligere koloniområde.» | Samfunnsfag | 1964 s. 30 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Kampen om kolonier» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 103 (utledet) NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD … frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk … | Samfunnsfag | 1986 s. 217 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2c kunne gjøre rede for viktige trekk ved kultur, samfunnsorganisering og produksjon i sentrale perioder i europeisk historie og i verdenshistorien 2d kunne drøfte årsaker til og konsekvenser av at verdensdelene ble bundet sammen av handel og kolonialisering | Historie2.2 Eldre historie · Mål 2 · hovedmoment 2d | 1996 s. 3 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte … aztekarar, inkaer og indarar. Gjere -lære om ulike former for internasjonalt seg kjende med korleis europearane oppdasamarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, ga og koloniserte andre verdsdelar, og dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for Kun ikke bange for Cholera! 1833. Fargelagd litografi av ukjend teiknar kvardagen vår MM 7. klasse | Samfunnsfag | s. 183 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål - gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering | SamfunnsfagEtter 10. årssteget | 2010 Kompetansemål · Etter 10. årssteget Udir |
| Alle 7 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk | HistorieKompetansemål etter vg3 – påbygging for elever med samisk første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk | s. 11 Udir |
| Alle 3 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – samiske planer 21 sitater
- LK20 – samiske planer 5 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Ligesom fønikerne grundlagde de kolonier paa mange steder udenfor sit land, især i Lilleasien og i Syditalien.» s. 23