Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for
Kolonisering og avkolonisering
Normalplan for folkeskolen (N39)
Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.
Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under
V. Soge › III. Rettleiing.
Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.
12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.
Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike.
Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.
også i 1 annet eksemplar
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
… bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og dets kolonier 1500, 1700, 1783. Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og …
også i 1 annet eksemplar
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane - i norsk industri slik er det også i mange …
Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 60 og den tysk-franske krig. 6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det 6g i mange andre land. 7. …
Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar blir sterkare.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra
også i 2 andre eksemplarer
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
Koloniar, serleg i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783.
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.
Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
V. Soge › III. Rettleiing.
Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
(Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.
også i 1 annet eksemplar
1948 · 2. opplag · eksemplar 1 Sitat markert på kildesiden
Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.
Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.
Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.
Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
91 Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16, årh., under de europeiske stormaktene.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.
Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske
V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
91 Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder
også i 1 annet eksemplar
1948 · 2. opplag · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.
Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.
også i 3 andre eksemplarer
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1948 · 2. opplag · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
også i 1 annet eksemplar
1948 · 2. opplag · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… mektigaste og rikaste (industri i Rhinland). Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tyskfranske krigen. 6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land. 7. Johan Sverdrup …
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer …
også i 1 annet eksemplar
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Den nye teknikken i samferdsle, i krig gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
92 Den nye teknikken i samferdsle, i krig gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord …
V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
også i 1 annet eksemplar
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.
10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.
stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land.
V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
… bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England. b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike. Vis på kartet England og dets kolonier 1500, 1700, 1783. Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og …
også i 1 annet eksemplar
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.
Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under
Parlamentet vil også bestemme over nybygdene i koloniene.
også i 3 andre eksemplarer
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen kravet om koloniar blir sterkare.
også i 1 annet eksemplar
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden