39

Statsforvaltningens øverste organ er kongen, som i statsråd ved «kongelig resolusjon» dels avgjør de viktigste forvaltningssaker fra først av, dels fungerer som høieste instans når nogen er misfornøiet med de underordnede myndigheters avgjørelse. Størsteparten av de saker som kommer inn for centralforvaltningen, avgjøres av det enkelte regjeringsdepartement. Disse er følgende:

1. Utenriksdepartementet har en politisk-handels-politisk avdeling med 5 kontorer, og en administrativ og rettslig avdeling med 3 kontorer. Ved lov om utenriksvesenet av 7de juli 1922 (med tilleggslov av 18de august 1924) er hele utenriksetaten, både hjemme og ute, organisert som en enhet 40med sams gradering av alle etatens tjenestemenn, bevegelighet i alle etatens stillinger og plikt til forflytning til en hvilkensomhelst etatstilling av ikke ringere grad enn den tjenestemannen innehar. En utenriksråd er utenriksministerens sakkyndige medhjelper. Gesandtittelen er ombyttet med sendemann.

2. Kirke- og Undervisningsdepartementet, som er delt i en kirkeavdeling og to undervisningeavdelinger, som atter er inndelt i kontorer. I kirkeavdelingen er det et kontor for kirke og geistlighet, 2 prestegårdskontorer, 2 fondskontorer, som bestyrer de geistlige fonds, som vesentlig er opstått ved salg av det «beneficerte» (ɔ: til geistlige embeder skjenkede) gods, og hvis midler kun kan anvendes «til geistlighetens beste og oplysningens fremme» (grl. § 106). De viktigste av disse fonds er Oplysningsvesenets Fond (ca. 37 mill. kr.), Pensjonsfondet for Geistliges Enker (ca. 4,4 mill.), Fisketiendefondet (ca. 4.2 mill.) og Prestegårdsfondet (ca. 4 mill.). Fremdeles har denne avdeling et revisjonskontor, som reviderer regnskapene for de offentlige stiftelser og legater og et par andre institusjoner. Undervisningsavdelingen har 2 kontorer, hvorav det ene har med universitet, kunst og videnskap å gjøre, mens det annet behandler de høiere almenskolers og andre høiskolers saker. Folkeskoleavdelingen, som har 2 kontorer, behandler folkeskolen og lærerskolene m. m.

3. Justis- og Politidepartementet har en almindelig avdeling, som i 7 kontorer (kriminalkontoret, politikontoret, 3 civilkontorer, kommunalkontoret og skilsmissekontoret) behandler den kriminelle og civile rettspleie, forskjellige forhold vedkommende kommunene samt skilsmissebevillinger, og dessuten følgende 2 spesialavdelinger: lovavdelingen og fengselsstyrelsen, hver med 2 kontorer.

4. Departementet for sociale saker har en almindelig avdeling med 3 socialkontorer og et kontor for fattigvesen og offentlige stiftelser; en avdeling for lovforberedelse og statistikk med et lovkontor, et kontor for social stastistikk og et boligkontor, hvis sjef er boligdirektøren; en medisinalavdeling med 3 kontorer. Medisinaldirektoratet, hvis sjef er medisinaldirektøren, står under dette departement.

5. Handelsdepartementet med en avdeling for handel, industri og fiskeri (3 kontorer), en sjøfartsavdeling (2 kontorer), poststyrelsen og fiskeavdelingen. Handels- og industrikontorene ledes av direktører.

6. Landbruksdepartementet har en landbruks- og konsesjonsavdeling (4 kontorer) og en avdeling for skog-, veterinær-, utskiftnings-, rendrifts- og fiskerisaker (4 kontorer).

7. Departementet for de Offentlige arbeider har en almindelig avdeling for jernbane-, vei-, bygnings- og brandvesen (4 kontorer) og en avdeling for vassdrags-, havne- og elektrisitetsvesen (3 kontorer); også Norges Brandkasse sorterer under det.

8. Finans- og Tolldepartementet har en finansavdeling med 416 kontorer, en skatteavdeling med 3 kontorer og en tollavdeling med 3 kontorer. Under det sorterer direktøren for sparebankene, statens trykningskommissær m. m.

9. Forsvarsdepartementet er for det første delt i Arméstyrelsen, hvis sjef er kommanderende general, og Marinestyrelsen, hvis sjef er kommanderende admiral. Hver av disse «styrelser» er atter delt i en militæravdeling og en civilavdeling. I spissen for den første står en stabsofficer (avdelingssjef), i spissen for den siste en ekspedisjonssjef. Hver avdeling er atter inndelt i særskilte kontorer for forsvarsvesenets militære og civile saker.

I spissen for hvert departement står en statsråd. Departementene eller deres underavdelinger bestyres av ekspedisjonssjefer, og de enkelte departementskontorer av byråsjefer. Alle disse er kongelig utnevnte embedsmenn, mens departementssekretærene og assistentene er bestillingsmenn som ansettes av statsråden. I spissen for enkelte avdelinger av centraladministrasjonen, som krever særlig fagkunskap, står direktører (skogdirektør, vassdrags-, havne-, fyrdirektør o. s. v.).

Til regjeringens kontorer hører også statsråd-sekretariatet, hvis sjef er statsråd-sekretæren. Han fører statsrådets protokoller og ekspederer dets beslutninger. Statsråd-sekretariatet utgir lovtidenden, og kunngjørelsestidenden og statskalenderen.

39

Statsforvaltningens øverste organ er kongen, som i statsråd ved «kongelig resolusjon» dels avgjør de viktigste forvaltningssaker fra først av, dels fungerer som høyeste instans når noen er misfornøyd med de underordnede myndigheters avgjørelse. Størsteparten av de saker som kommer inn for sentralforvaltningen, avgjøres av det enkelte regjeringsdepartement. Disse er følgende:

1. Utenriksdepartementet har en politisk-handels-politisk avdeling med 5 kontorer, og en administrativ og rettslig avdeling med 3 kontorer. Ved lov om utenriksvesenet av 7de juli 1922 (med tilleggslov av 18de august 1924) er hele utenriksetaten, både hjemme og ute, organisert som en enhet 40med sams gradering av alle etatens tjenestemenn, bevegelighet i alle etatens stillinger og plikt til forflytning til en hvilken som helst etatstilling av ikke ringere grad enn den tjenestemannen innehar. En utenriksråd er utenriksministerens sakkyndige medhjelper. Gesandtittelen er ombyttet med sendemann.

2. Kirke- og Undervisningsdepartementet, som er delt i en kirkeavdeling og to undervisningeavdelinger, som atter er inndelt i kontorer. I kirkeavdelingen er det et kontor for kirke og geistlighet, 2 prestegårdskontorer, 2 fondskontorer, som bestyrer de geistlige fonds, som vesentlig er oppstått ved salg av det «benefiserte» (ɔ: til geistlige embeder skjenket) gods, og hvis midler kun kan anvendes «til geistlighetens beste og oplysningens fremme» (grl. § 106). De viktigste av disse fonds er Oplysningsvesenets Fond (ca. 37 mill. kr.), Pensjonsfondet for Geistliges Enker (ca. 4,4 mill.), Fisketiendefondet (ca. 4.2 mill.) og Prestegårdsfondet (ca. 4 mill.). Fremdeles har denne avdeling et revisjonskontor, som reviderer regnskapene for de offentlige stiftelser og legater og et par andre institusjoner. Undervisningsavdelingen har 2 kontorer, hvorav det ene har med universitet, kunst og vitenskap å gjøre, mens det annet behandler de høyere almenskolers og andre høyskolers saker. Folkeskoleavdelingen, som har 2 kontorer, behandler folkeskolen og lærerskolene m. m.

3. Justis- og Politidepartementet har en alminnelig avdeling, som i 7 kontorer (kriminalkontoret, politikontoret, 3 sivilkontorer, kommunalkontoret og skilsmissekontoret) behandler den kriminelle og sivile rettspleie, forskjellige forhold vedkommende kommunene samt skilsmissebevillinger, og dessuten følgende 2 spesialavdelinger: lovavdelingen og fengselsstyrelsen, hver med 2 kontorer.

4. Departementet for sosiale saker har en alminnelig avdeling med 3 sosialkontorer og et kontor for fattigvesen og offentlige stiftelser; en avdeling for lovforberedelse og statistikk med et lovkontor, et kontor for sosial stastistikk og et boligkontor, hvis sjef er boligdirektøren; en medisinalavdeling med 3 kontorer. Medisinaldirektoratet, hvis sjef er medisinaldirektøren, står under dette departement.

5. Handelsdepartementet med en avdeling for handel, industri og fiskeri (3 kontorer), en sjøfartsavdeling (2 kontorer), poststyrelsen og fiskeavdelingen. Handels- og industrikontorene ledes av direktører.

6. Landbruksdepartementet har en landbruks- og konsesjonsavdeling (4 kontorer) og en avdeling for skog-, veterinær-, utskiftnings-, rendrifts- og fiskerisaker (4 kontorer).

7. Departementet for de Offentlige arbeider har en alminnelig avdeling for jernbane-, vei-, bygnings- og brannvesen (4 kontorer) og en avdeling for vassdrags-, havne- og elektrisitetsvesen (3 kontorer); også Norges Brandkasse sorterer under det.

8. Finans- og Tolldepartementet har en finansavdeling med 416 kontorer, en skatteavdeling med 3 kontorer og en tollavdeling med 3 kontorer. Under det sorterer direktøren for sparebankene, statens trykningskommissær m. m.

9. Forsvarsdepartementet er for det første delt i Arméstyrelsen, hvis sjef er kommanderende general, og Marinestyrelsen, hvis sjef er kommanderende admiral. Hver av disse «styrelser» er atter delt i en militæravdeling og en sivilavdeling. I spissen for den første står en stabsoffiser (avdelingssjef), i spissen for den siste en ekspedisjonssjef. Hver avdeling er atter inndelt i særskilte kontorer for forsvarsvesenets militære og sivile saker.

I spissen for hvert departement står en statsråd. Departementene eller deres underavdelinger bestyres av ekspedisjonssjefer, og de enkelte departementskontorer av byråsjefer. Alle disse er kongelig utnevnte embetsmenn, mens departementssekretærene og assistentene er bestillingsmenn som ansettes av statsråden. I spissen for enkelte avdelinger av sentraladministrasjonen, som krever særlig fagkunnskap, står direktører (skogdirektør, vassdrags-, havne-, fyrdirektør o. s. v.).

Til regjeringens kontorer hører også statsråd-sekretariatet, hvis sjef er statsråd-sekretæren. Han fører statsrådets protokoller og ekspederer dets beslutninger. Statsråd-sekretariatet utgir lovtidenden, og kunngjørelsestidenden og statskalenderen.