Grunnlovens forfattere fant det unødvendig å si at alle norske borgere skulde være «like for loven» og nyte samme rettsbeskyttelse for person og gods uten hensyn til stand eller formue. Derimot forbyr den at «personlig eller blandede arvelige forrettigheter tilståes nogen for fremtiden» (§ 23) og likeså «nye og bestandige innskrenkninger i næringsfriheten» (monopoler) (§ 101). Ordensdekorasjon 32skal ikke frita den dekorerte for «statsborgernes felles plikter og byrder» (§ 23), og verneplikten skal være almindelig (§ 109). Et utslag av denne likhetstendens er også forbudet mot oprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser (§ 108). Alle disse går ut på ansamling av jordegods eller annen kapital, som tilfaller et enkelt medlem av slekten og aldri kan avhendes. Derimot avskaffet grunnloven ikke adelskap. Det skjedde først ved loven av 1ste august 1821 § 6, som bestemmer at de efter den tid fødte medlemmer av den dansk-norske adel ikke mere skal nyte nogen forrettighet her i riket.

Grunnlovens forfattere fant det unødvendig å si at alle norske borgere skulle være «like for loven» og nyte samme rettsbeskyttelse for person og gods uten hensyn til stand eller formue. Derimot forbyr den at «personlig eller blandede arvelige forrettigheter tilståes noen for fremtiden» (§ 23) og likeså «nye og bestandige innskrenkninger i næringsfriheten» (monopoler) (§ 101). Ordensdekorasjon 32skal ikke frita den dekorerte for «statsborgernes felles plikter og byrder» (§ 23), og verneplikten skal være alminnelig (§ 109). Et utslag av denne likhetstendens er også forbudet mot opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser (§ 108). Alle disse går ut på ansamling av jordegods eller annen kapital, som tilfaller et enkelt medlem av slekten og aldri kan avhendes. Derimot avskaffet grunnloven ikke adelskap. Det skjedde først ved loven av 1ste august 1821 § 6, som bestemmer at de etter den tid fødte medlemmer av den dansk-norske adel ikke mer skal nyte noen forrettighet her i riket.