Stortinget trer sammen hvert år første hverdag efter 10de januar. Når det har konstituert sig, åpnes dets forhandlinger av kongen eller den han dertil beskikker. Det velger blandt sine medlemmer en fjerdepart (37) som utgjør Lagtinget. De øvrige 113 utgjør Odelstinget. Begge avdelinger tilsammen kalles Storting eller plenum. Storting, Odelsting og Lagting velger hver sin president, visepresident og sekretær. President og visepresident leder forhandlingene, og sekretæren fører protokollen.
Omtrent alle saker forberedes i de 18 faste fagkomiteer, mellem hvilke Stortingets medlemmer fordeles. Derhos opnevnes en fullmaktskomité, en valgkomité og en utenrikskomité. Valgkomiteen besetter fagkomiteene med undtagelse av protokollkomiteen, som besettes av Odelstinget. Stortingets 25presidentskap bestemmer Stortingets arbeidsorden efter konferanse med de faste komiteers formenn. Stortinget bestemmer selv sitt ordensreglement.
Beslutning i Stortinget eller dets avdelinger kan alene fattes når minst 2/3 av medlemmene er tilstede, og enhver stortingsmann er pliktig å delta i møtene hvis han ikke har lovlig forfall eller er permittert av Stortinget selv, og han skal votere hvis han ikke er inhabil. Enhver stortingsmann har ubegrenset frihet til å ytre sig om den foreliggende sak, og voteringen kan først skje når ingen flere forlanger ordet. Votering ved valg skjer skriftlig. Ellers voteres enten på den måte at de som er mot forslaget reiser sig, eller ved navneoprop, hvis dette forlanges. Presidenten kan delta i debattene, men må overlate sin plass til visepresidenten, hvis han vil holde en lengere tale.
Med undtagelse av lovforslag og utøvelsen av Odelstingets kontrollerende myndighet, behandles alle saker i plenum og avgjøres ved simpel stemmeflerhet, undtagen grunnlovsforslag, som må ha 2/3 flertall. Det samme gjelder de lovforslag som Odelsting og Lagting ikke har kunnet bli enige om, og Stortingets samtykke til at kongen eller en prins av kongehuset mottar en annen krone eller regjering.