Stemmerett har efter grunnlovsbestemmelse av 23de oktober/6te november 1920 (grl. § 50) norske borgere, menn og kvinner, der er fylt 23 år, og som 23har vært bosatt i landet i 5 år og opholder sig der (ɔ: har sitt hjemsted her i landet).
Stemmerett suspenderes (grl. § 52):
a) ved offentlig tiltale for straffbare handlinger overensstemmende med hvad herom i lov bestemmes, (ɔ: 1. når straffen er strengere enn 1 år efter den borgerlige og 2 år efter den militære straffelov; 2. når det er en forbrydelse mot straffelovene §§ 105—108, se lov 28de mars 1912);
b) ved umyndiggjørelse.
Stemmerett tapes (grl. § 53):
a) «ved domfellelse for straffbare handlinger overensstemmende med hvad derom i lov bestemmes» (grl. § 53 a av 22de mai 1902). Bestemmelser herom fins i straffeloven (§§ 29,2, 30,2 og 109; jfr. milit. strl. §§ 12,2 b og 20,2). Efter strl. § 109 kan stemmerettens tap alltid knyttes til enhver frihetsstraff for forbrydelse mot strl.s §§ 105—108 (ɔ: stemmepress, stemmesalg eller annen valgfusk); dernæst tapes stemmerett ved dom på fengsel i 1 år eller derover efter den almindelige straffelov eller til 2 års fengsel efter den militære straffelov, men den kan også fradømmes en forbryder som får mildere straff, hvis han har vist sig uverdig til å utøve sin stemmerett. Stemmerettens tap varer 10 år, hvis den dømte ikke får æresopreisning. Denne kan opnåes, når han i 3 år, efterat straffen er utstått, har ført en hederlig vandel og efter evne erstattet den ved forbrydelsen voldte skade;
b) ved å gå i fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke;
c) ved å erhverve borgerrett i fremmed stat;
d) ved å overbevises om å ha kjøpt stemmer, solgt sin egen stemme eller stemt i flere enn en valgforsamling.
2. Manntall og stortingsvalg. Reglene herom fins i valgloven av 17de desember 1920 (med tilleggslov av 17de juli 1925) og nominasjonsloven av samme dag. Før hvert stortingsvalg skal manntallsføreren i manntallet innføre alle valgsognets stemmeberettigede, uten at disse behøver å 24melde sig. Stemmerettstvistigheter avgjøres i første instans i valgstyret og i siste av Stortinget. Der er et valgstyre i hvert valgsogn (manntallsføreren (-førerne) og valgsognets formenn) og et distriktsvalgstyre for hvert valgdistrikt (fylkesutvalget på landet og valgstyret (-styrene) i byene). Distriktsvalgstyret forbereder stortingsvalget, bl. a. ved å forhandle med de politiske partier om å få istand de offisielle valglister og kunngjøre disse i lovbestemt tid. Til opstilling av valglistene kan partiene på lovordnet måte og med skyssgodtgjørelse av staten holde nominasjonsmøter.
På valgtinget stemmes der skriftlig og hemmelig, og alle som vil stemme, må møte personlig, såfremt de ikke har lovlig forfall; de som har lovlig forfall kan innsende sin stemmeseddel til valgstyret, når de iakttar de lovbefalte formaliteter.
Stemmeberettigede som opholder sig utenfor riket (f. eks. sjømenn), har adgang til å stemme efter særegne regler (se lov nr. 1 av 17de juli 1925 § 23).
Stortingsvalg holdes hvert 3dje år og skal foregå over det hele land på samme dag i siste halvdel av oktober måned.