Stortinget består av 150 representanter som velges ved forholdsvalg: 50 fra byene og 100 fra landet. Riket er inndelt i 29 valgdistrikter, som for landets vedkommende faller sammen med amtene (fylkene), og likeså utgjør de to byamter (Oslo og Bergen) hver et valgdistrikt, mens de andre byer dels innen et amt, dels innen flere naboamter er slått sammen til et valgdistrikt. Hvert valgdistrikt velger fra 3—8 representanter. Valgdistriktene er inndelt i valgsogn, som regelmessig faller sammen med kommunen (herredet, kjøpstaden, ladestedet), men kjøpstæder kan ved lov deles i flere valgsogn.
Valget foregår på valgtingene, som holdes særskilt for hvert valgsogn. Der stemmes direkte på representanter og varamenn for hele distriktet. Valget foregår som forholdsvalg, hvorom de nærmere regler skal fastsettes ved lov (se valgloven 17de desember 1920).
22Valgbare til stortingsmenn er valgdistriktets stemmeberettigede statsborgere som er 30 år gamle, har opholdt sig 10 år i riket og ikke er departementstjenestemenn eller hoffunksjonærer. Medlemmer av statsrådet er valgbare også utenfor sitt valgdistrikt, men ikke forpliktet til å motta valget, og de kan ikke møte som representanter, sålenge de har sæte i statsrådet. Ellers må den som velges første gang motta valget, hvis han ikke er hindret ved forfall som godkjennes av Stortinget. Den gjenvalgte har derimot rett til å undslå sig, hvis han deltok i siste valgperiodes tre storting. Hvis en som har rett til å undslå sig, blir valgt, må han innen 5 dager frasi sig valget, ellers ansees han for å ha mottatt det. Hvis en er valgt i to eller flere valgdistrikter, må han likeså innen 3 dager erklære hvilket valg han mottar, ellers ansees han valgt i det distrikt hvor han har stemmerett. Har han ikke stemmerett i noget av dem, ansees han valgt i det distrikt som står først i ordenen. Distriktsvalgstyret utferdiger en felles fullmakt for alle stortingsmenn og varamenn for distriktet.
Stortingsmenn får godtgjort sine reiseomkostninger til og fra Stortinget både ved sesjonens begynnelse og slutt og i ferier av minst 14 dagers varighet, og likeså de utgifter de har hatt til kur og pleie i sykdomstilfelle. For deltagelse i et ordentlig storting får de 7 000 kr. og i et overordentlig 32 kr. dagen.
Samme godtgjørelse får de for møter mellem sesjonene. «Ved vesentlige forandringer i prisnivået blir godtgjørelsens størrelse å opta til revisjon» (grl. § 65 og lov av 11te aug. 1924). Under sesjonen kan de ikke heftes eller arresteres, uten de gripes i offentlige forbrydelser, og utenfor Stortinget kan de ikke dras til ansvar for hvad de der sier.