Grunnlovens § 49 sier: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget», og alle lover som griper inn i borgernes rettigheter, må derfor gis av Stortinget. Lovforslag kan fremsettes for Odelstinget av kongen (regjeringen) eller Odelstingets egne medlemmer. Private lovforslag må vedtas til fremsettelse av et medlem i Odelstinget. Hvis Odelstinget antar forslaget, sendes det til Lagtinget, og hvis også dette antar det, sendes det til kongen med anmodning om sanksjon, som må gis innen Stortinget skilles; ellers betraktes den som nektet. Hvis Lagtinget ikke bifaller forslaget, sendes det med «anmerkninger» tilbake til Odelstinget, som da enten henlegger forslaget eller sender det tilbake til Lagtinget med eller uten 26forandring. Avslår Lagtinget atter forslaget, bringes det for plenum, hvor 2/3 flertall kreves til dets antagelse. Imellem hver behandling av forslaget i avdelingene og Stortinget må der minst gå 3 dager.
Om kongens begrensede sanksjonsrett i lovsaker, se foran side 19.
Grunnlovens forandring er nu blitt utelukkende en stortingssak, idet kongens sanksjon av grunnlovsforandringer er bortfalt (grl.s § 112 av 11te juni/17de juli 1913). Forslag til sådanne må fremsettes på første eller annet ting efter nytt valg og derefter avgjøres på første eller annet ting efter næste valg. De underskrives av Stortingets president og sekretær og kunngjøres av kongen «som gjeldende bestemmelse i kongeriket Norges grunnlov». De citeres med dobbelt datum, hvorav den første er beslutnings-, den annen kunngjørelsesdagen.