Paa denne tidi laag nordmennerne paa Irland under fyr engelskmennerne. Inkje mange aar etter Magnus Berrføtt var fallen og dei norske hovdingarne hadde 99uppgjevet herredømet yver Dublin, hadde nordmennerne eit sjølvstendigt rike i Dublin att. Irland var daa som no eit utifraa tettgrendt og folkerikt land, og nordmennerne leid tidt store tap, naar dei slost med irarne, men dei var so driftige handelsmenner, so dei endaa hadde rikdom og magt nok til aa halda seg mot dei innfødde. Men i aaret 1170 tok engelskmennerne til aa leggja Irland under seg, og dei vart nordmennerne for sterke. Desse varde seg manneleg (i Waterford, Limerick, Cork og Dublin), men korkje dei elder irarne kunne standa seg, og Irland kom under England. Men endaa lenge etter livde det mange nordmenner i dei irske byarne og heldt fast ved norsk livemaate og skilde seg lenge ut baade fraa irarne og engelskmennerne. Endaa so seint som i midten av det 17de aarh. var dei fleste kaupmanns-ætterne i Dublin ættad fraa nordmennerne, er det fortalt.

Paa denne tida låg nordmennene på Irland under fyr engelskmennene. Inkje mange år etter Magnus Berrføtt var fallen og dei norske hovdingane hadde 99oppgjeve herredømet over Dublin, hadde nordmennene eit sjølvstendig rike i Dublin att. Irland var då som no eit utifrå tettgrendt og folkerikt land, og nordmennene leid titt store tap, når dei slost med irane, men dei var so driftige handelsmenn, so dei endå hadde rikdom og makt nok til å halda seg mot dei innfødde. Men i året 1170 tok engelskmennene til å leggja Irland under seg, og dei vart nordmennene for sterke. Desse varde seg manneleg (i Waterford, Limerick, Cork og Dublin), men korkje dei eller irane kunne standa seg, og Irland kom under England. Men endå lenge etter livde det mange nordmenn i dei irske byane og heldt fast ved norsk livemaate og skilde seg lenge ut både frå irane og engelskmennene. Endå so seint som i midten av det 17de aarh. var dei fleste kaupmanns-ættene i Dublin ætta frå nordmennene, er det fortalt.