50. Kongen lider!
O, at der i al min graad,konge, var et helsensraadfor din svare smerte!At der var en helsebodi den varme strøm af blodi mit friske hjerte!
Som en ren og vilden elgover hver en frastands svelgvilde jeg da springe;sænk, bedækket af min sved,for min konges leie ned,frelse ham at bringe.
214Og jeg badede hans fodi det varme friske blodaf mit eget hjerte,og i sidste graad som flod,svalte jeg med balsam sødkongens svare smerte.
O, med døden kjæmped jeg —som en slange skal den eipaa en helt sig liste.Jeg det frelsende sekundi en søvn saa sød og sundskulde fra den vriste.
Og naar kongen vaagned saa,lig en ørn fjernt i det blaadødens skygge svæved.Men ved foden af hans sengklang det, som om brast en streng,naar den høiest bæved.
O, kong Karl, det lig man numidt i glædens hast og huaf din hal mon bære,har en nordmands hjerte gjemt,hvori klang en harpe stemttil hans konges ære
50. Kongen lider!
O, at der i all min gråt,konge, var et helsensraadfor din svare smerte!At der var en helseboti den varme strøm av blodi mitt friske hjerte!
Som en ren og vilden elgover hver en frastands svelgville jeg da springe;senk, bedekket av min sved,for min konges leie ned,frelse ham å bringe.
214Og jeg badede hans foti det varme friske blodav mitt eget hjerte,og i siste gråt som flod,svalte jeg med balsam søtkongens svare smerte.
O, med døden kjempet jeg —som en slange skal den eipå en helt seg liste.Jeg det frelsende sekundi en søvn så søt og sundskulle fra den vriste.
Og når kongen våknet så,lig en ørn fjernt i det blådødens skygge svevet.Men ved foten av hans sengklang det, som om brast en streng,når den høyest bevde.
O, kong Karl, det lig man nåmidt i gledens hast og huav din hal mon bære,har en nordmands hjerte gjemt,hvori klang en harpe stemttil hans konges ære