39. Den norske gut.
Da jeg var en gut i mit syttende aar,jeg rendte paa ski ned af bakkersaa snøgt som pilen i luften gaar,og saa kvik og saa gladunder granen jeg sad,og om ingenting bad. —Hei saa falleralle ralle ralle rallrarera!
Men saa kom en orre og satte sig trygpaa granen at lege og kurre.Da tog jeg riflen af runden ryg —men fik hunnen at se,hvor hun tripped i sne:til den leg vil jeg le.Hei saa falleralle — —
Jeg riflen lod synke og orren ei skjød;jeg tænkte: Hvad er det saa mere?hun stakkel skal sørge sin mages død.Nei, i granskovens boskal I leve, I to,og faa bygge i ro.Hei saa falleralle — —
Men se der kom en ulv, bar ikjæften et lam,nu lagde jeg riflen til kindet:«Du skal, din røver, faa last og skam!»Og saa brændte jeg paa,graabein ned falde maa,og se den vil jeg flaa!Hei saa falleralle — —
161Da kom der en bjerg-jutul laskendefrem,han brumled, jeg skalv som en hare.«Hvor er de fugle? Tør du skydedem?»sagde trollet til mig.«Nei, forhast ikke dig.Kun mod ulv er min krig.»Hei saa falleralle — —
«Dræb kun ulv,» sagde jutul, «jeggiver dig lov;min gut, du skal vorde belønnet —hvad dig vil skade, skal blive dit rov,og i græsrige dalmed din jente du skalnyde fred i dit valg.»Hei saa falleralle ralle ralle rallrarera.
39. Den norske gut.
Da jeg var en gut i mitt syttende år,jeg rendte på ski ned av bakkerså snøgt som pilen i luften går,og så kvik og så gladunder granen jeg satt,og om ingenting bad. —Hei så falleralle ralle ralle rallrarera!
Men så kom en orre og satte seg tryggpå granen å leke og kurre.Da tok jeg riflen av runden rygg —men fikk hunnen å se,hvor hun trippet i sne:til den lek vil jeg le.Hei så falleralle — —
Jeg riflen lot synke og orren ei skjød;jeg tenkte: Hva er det så mer?hun stakkel skal sørge sin mages død.Nei, i granskovens boskal dere leve, dere to,og få bygge i ro.Hei så falleralle — —
Men se der kom en ulv, bar ikjeften et lam,nå la jeg riflen til kinnet:«Du skal, din røver, få last og skam!»Og så brente jeg på,gråbein ned falle må,og se den vil jeg flaa!Hei så falleralle — —
161Da kom der en bjerg-jutul laskendefrem,han brumled, jeg skalv som en hare.«Hvor er de fugler? Tør du skydedem?»sa trollet til meg.«Nei, forhast ikke deg.Kun mot ulv er min krig.»Hei så falleralle — —
«Drep kun ulv,» sa jutul, «jeggir deg lov;min gut, du skal vorde belønnet —hva deg vil skade, skal bli ditt rov,og i græsrige dalmed din jente du skalnyte fred i ditt valg.»Hei så falleralle ralle ralle rallrarera.