38. Norges herlighed.
Bor jeg paa det høie fjeld,hvor en finn skjød en ren med sinrifle paa skien,hvor der sprang et kildevæld,og hvor ryperne plasked i lien —jeg med sang vil mane fremhver en skat som laa skjult udiklippernes rifter,jeg er glad og rig ved dem,kjøber vin og klarerer udgifter.Klippens top, som granen bær,muntre sjæles fristad er;verdens tummel nedenfortil min skyhøie bolig ei naar.
Bor jeg i den grønne dal,hvor en elv løber let gjennemskovrige sletter,hvor løvhytten er min sal,hvor den voksende grøde mig mætter,hvor det muntre faar og lamtripper om, nipper løv, og hvorokserne bøger —ler jeg høit til modens kram,og til renter, som rigdom forøger.Fra min lave rolige dalser jeg mange mægtiges fald,sidder paa min tue trygog udtømmer en glædskabs pokal.
160Bor jeg ved den nøgne strandpaa en holm fuld af egg mellemrullende bølger,hvor en fuglehær paa vandsild og brisling og morten forfølger—trak jeg da en fiskedræt,fuld af rogn, saa min baad varpaa vei til at synke,og jeg saa blev glad og mæt,maa den gjerrige længe nok klynke.En ret nok paa nøisomheds bord.Fisken svømme! det var et ord;derpaa drak jeg mig et glas,sang og drak fiskeriernes flor.
Sjunger bjerg og dal og strand:guld af bjerg, brød af dal, fuld affiske fra stranden —saa maa tossen drikke vand.Skjænker vin udi glasset til randen!Norges land er ingen ørk,glæden fødes og der ud af selvenaturen;være hvo som vil en tyrk,sidde tørstig og vranten og sturen.Vi drak Norges hæder og held,sang om strand, om dal og om fjeld. —alting blomstre for enhversom vort land og vort selskab har kjær.
38. Norges herlighet.
Bor jeg på det høye fjell,hvor en finn skjød en ren med sinrifle på skien,hvor der sprang et kildevell,og hvor rypene plasket i lien —jeg med sang vil mane fremhver en skatt som lå skjult utiklippenes rifter,jeg er glad og rik ved dem,kjøper vin og klarerer utgifter.Klippens topp, som granen bær,muntre sjæles fristad er;verdens tummel nedenfortil min skyhøye bolig ei når.
Bor jeg i den grønne dal,hvor en elv løper lett gjennomskogrike sletter,hvor løvhytten er min sal,hvor den voksende grøde meg metter,hvor det muntre får og lamtripper om, nipper løv, og hvoroksene bøker —ler jeg høyt til modens kram,og til renter, som rikdom forøker.Fra min lave rolige dalser jeg mange mektiges fall,sitter på min tue tryggog uttømmer en glædskabs pokal.
160Bor jeg ved den nakne strandpå en holm full av egg mellomrullende bølger,hvor en fuglehær på vannsild og brisling og morten forfølger—trakk jeg da en fiskedræt,full av rogn, så min båt varpå vei til å synke,og jeg så ble glad og mett,må den gjerrige lenge nok klynke.En rett nok på nøysomhets bord.Fisken svømme! det var et ord;derpå drakk jeg meg et glas,sang og drakk fiskerienes flor.
Synger bjerg og dal og strand:gull av bjerg, brød av dal, full avfiske fra stranden —så må tossen drikke vann.Skjenker vin uti glasset til randen!Norges land er ingen ørk,gleden fødes og der ut av selvenaturen;være hvo som vil en tyrk,sitte tørstig og vranten og sturen.Vi drakk Norges hæder og held,sang om strand, om dal og om fjell. —alting blomstre for enhversom vårt land og vårt selskap har kjær.