Læreplanatlas
Fjerde DelAf Klaus Frimann.

38. Norges herlighed.

Af Johan Nordahl Brun.

159

Bor jeg paa det høie fjeld,hvor en finn skjød en ren med sinrifle paa skien,hvor der sprang et kildevæld,og hvor ryperne plasked i lien —jeg med sang vil mane fremhver en skat som laa skjult udiklippernes rifter,jeg er glad og rig ved dem,kjøber vin og klarerer udgifter.Klippens top, som granen bær,muntre sjæles fristad er;verdens tummel nedenfortil min skyhøie bolig ei naar.

Bor jeg i den grønne dal,hvor en elv løber let gjennemskovrige sletter,hvor løvhytten er min sal,hvor den voksende grøde mig mætter,hvor det muntre faar og lamtripper om, nipper løv, og hvorokserne bøger —ler jeg høit til modens kram,og til renter, som rigdom forøger.Fra min lave rolige dalser jeg mange mægtiges fald,sidder paa min tue trygog udtømmer en glædskabs pokal.

160Bor jeg ved den nøgne strandpaa en holm fuld af egg mellemrullende bølger,hvor en fuglehær paa vandsild og brisling og morten forfølger—trak jeg da en fiskedræt,fuld af rogn, saa min baad varpaa vei til at synke,og jeg saa blev glad og mæt,maa den gjerrige længe nok klynke.En ret nok paa nøisomheds bord.Fisken svømme! det var et ord;derpaa drak jeg mig et glas,sang og drak fiskeriernes flor.

Sjunger bjerg og dal og strand:guld af bjerg, brød af dal, fuld affiske fra stranden —saa maa tossen drikke vand.Skjænker vin udi glasset til randen!Norges land er ingen ørk,glæden fødes og der ud af selvenaturen;være hvo som vil en tyrk,sidde tørstig og vranten og sturen.Vi drak Norges hæder og held,sang om strand, om dal og om fjeld. —alting blomstre for enhversom vort land og vort selskab har kjær.