21. Nordlandspræsten.
Den prest har en kirke han prædiker i.for andre besværlige reiser er fri,forskaanes at væde sin trøie,i den sted at mange blandt presterne maafra kirke til anden de bølger hin’ blaahver søndag besværligen pløie.Ti Nordland saaledes beliggendes er:Guds lov maa forkyndes blandt øer og skjæruagtet al fare og møie.Ti sker det og tit, at en talendes mundmaa søge sin grav i den dybeste grundog lukke blandt fiske sit øie.Dog bør vi vort embed forrette med lyst,betænke, det er vor samvittigheds trøst,om Gud os paa vandet vil kalde;og dør vi paa reisen til kirker og sogn,da føres vi heden paa Israels vognog for vores herre maa falde.Hvad vil en Guds tjener bekymre sig ved,at ham er udvalgt en begravelses-stedsom mennisken ikke kan finde?116Om han ikke bæres af venner her ud,han kan dog med Moses begraves af Gudog lukkes saa rolig der inde.Vi bør ei med Jonas forandre vor kaas,men reise saa længe til Gud sætter laasfor all’ vore veier og vandring.Er Herren da kommet i veiret og vind,vi vil med Elias slaa kaaben om kindog vente vor sidste forandring,og sige med sidste beslutning til Gud:«Velkommen, o brudgom, at hente din brudog hende fra fængsel udføre!Jeg hidtil har været en reisende mand,nu vil jeg dig følge, det snarest jeg kan,og lukke de yderste døre.»
21. Nordlandspræsten.
Den prest har en kirke han prediker i.for andre besværlige reiser er fri,forskånes at væte sin trøye,i den sted at mange blant prestene måfra kirke til annen de bølger hin’ blåhver søndag besværlig pløye.Ti Nordland således beliggendes er:Guds lov må forkynnes blant øyer og skjæruaktet all fare og møye.Ti skjer det og tit, at en talendes munnmå søke sin grav i den dypeste grunnog lukke blant fiske sitt øye.Dog bør vi vårt embete forrette med lyst,betenke, det er vår samvittigheds trøst,om Gud oss på vannet vil kalle;og dør vi på reisen til kirker og sogn,da føres vi heden på Israels vognog for våres herre må falle.Hva vil en Guds tjener bekymre seg ved,at ham er utvalgt en begravelses-stedsom mennisken ikke kan finne?116Om han ikke bæres av venner her ut,han kan dog med Moses begraves av Gudog lukkes så rolig der inne.Vi bør ei med Jonas forandre vår kaas,men reise så lenge til Gud setter låsfor all’ våre veier og vandring.Er Herren da kommet i været og vind,vi vil med Elias slå kåpen om kinnog vente vår siste forandring,og si med siste beslutning til Gud:«Velkommen, o brudgom, å hente din brudog henne fra fengsel utføre!Jeg hittil har vært en reisende mann,nå vil jeg deg følge, det snarest jeg kan,og lukke de ytterste dører.»