140

Dei gamle fjell i syningomer alltid eins aa sjaa,med same gamle bryningomog same toppom paa.I bygdi byggjer sveinarne,og huset stende laust;men dei gamle merkesteinarnedei stende like traust.

Paa fjelli er det leikandeaa ganga til og fraaog kringum toppen reikandeso vidt um land aa sjaa:til havet kringum strendernemed skip som fuglar smaa,og til fjelli kringum grendernemed tusund bakkar blaa.

Det er so mange hendingari bygdom komne til;me ser so mange vendingaralt paa eit lite bil.Dei heve snutt um vollarneog flutt og rudt og bygt;men dei gode gamle kollarne,dei stende like trygt.

141

142So stod dei gjenom tidernevel mange tusund aar;og graset voks um liderne,og lauvet kom kvar vaar;og vinden tok um topparne,og vatnet tok um fot;men dei gilde gamle kropparnedei toko traust imot.

Av hav kom sjømann sigandeog lengta etter land,daa saag han fjelli stigandeog kjendest ved si strand.Daa kom det mod i gutarne,som saag sin fødestad.Ja dei gode gamle nutarne,dei gjera hugen glad.

140

Dei gamle fjell i syningomer alltid eins å sjå,med same gamle bryningomog same toppom på.I bygda byggjer sveinane,og huset stende laust;men dei gamle merkesteinanedei stende like traust.

På fjella er det leikandeå gå til og fråog kringom toppen reikandeso vidt om land å sjå:til havet kringom strendenemed skip som fuglar små,og til fjella kringom grendenemed tusen bakkar blå.

Det er so mange hendingari bygdom komne til;me ser so mange vendingaralt på eit lite bil.Dei heve snutt om vollaneog flutt og rudt og bygt;men dei gode gamle kollane,dei stende like trygt.

141

142So stod dei gjennom tidenevel mange tusen år;og graset voks om liderne,og lauvet kom kvar vår;og vinden tok om toppane,og vatnet tok om fot;men dei gilde gamle kroppanedei tok traust imot.

Av hav kom sjømann sigandeog lengta etter land,då såg han fjella stigandeog kjendest ved si strand.Då kom det mod i gutane,som såg sin fødestad.Ja dei gode gamle nutane,dei gjera hugen glad.