Læreplanatlas
1. Bind2den afdeling.

164. Sanddruhed.

138

Georg var en rask og livlig gut, som altid maatte have noget at stelle med; derfor blev han ogsaa sjæleglad, da hans fader en dag forærede ham en liden øks. Jublende sprang han ud i gaarden med sin skat i haanden og prøvede dens skarpe eg paa alt, hvad der laa i hans vei. Paa sin tur kom han ogsaa ned i haven, hvor et stort pæretræ især tiltrak sig hans opmerksomhed. Fuld af lyst til at bruge sin øks gav han sig ifærd med pæretræet og huggede paa kryds og tvers i bark og stamme. Da han var bleven træt af det uvante arbeide, gik han tilbage til huset. Nogen tid efter kom faderen ned i haven og saa med sorg, at hans herlige pæretræ var aldeles ødelagt. Ærgerlig gik han ind i huset og spurgte, hvem der havde gjort denne ondskabsfulde streg. Georg skalv og var et øieblik i tvil, om han skulde sige sandheden. Han følte sig sterkt fristet til at tie; men straks derpaa samlede han alt sit mod og svarede: „Fader, jeg kan ikke lyve; jeg har gjort det med min øks.“ Faderen tog ham i sine arme og sagde: „Min kjære gut! jeg vilde heller tabe tusende pæretrær end have en søn, som var en løgner!“ — Denne søn blev den senere berømte Georg Washington.