En vild buk, som blev forfulgt af jægerne, tog sin tilflugt til et vinbjerg og skjulte sig under vinstokkens brede blade. Derved undgik den virkelig sine forfølgeres opmerksomhed. Neppe troede den, at faren var forbi, førend den begyndte at gjøre sig tilgode med druerne og afnippe det ene efter det andet af de brede blade, som nylig saa trolig havde skjult dens horn. Men hændelsesvis var en af jægerne bleven noget tilbage. Han merkede løvets raslen, opdagede snart aarsagen, kaldte paa sine kamerater, og bukken blev nedlagt. „Ak!“ sukkede den døende, „jeg maa selv erkjende min død som en retfærdig straf, fordi jeg behandlede min beskytter og velgjører saa utaknemmelig.“

En vill buk, som ble forfulgt av jegerne, tok sin tilflukt til et vinbjerg og skjulte seg under vinstokkens brede blade. Derved unngikk den virkelig sine forfølgeres oppmerksomhet. Neppe trodde den, at faren var forbi, før den begynte å gjøre seg tilgode med druene og afnippe det ene etter det andre av de brede blade, som nylig så trolig hadde skjult dens horn. Men hændelsesvis var en av jegerne blitt noe tilbake. Han merket løvets raslen, oppdaget snart årsaken, kalte på sine kamerater, og bukken ble nedlagt. „Ak!“ sukket den døende, „jeg må selv erkjenne min død som en rettferdig straff, fordi jeg behandlet min beskytter og velgjører så utakknemlig.“