Thorvald og Signe sang
Læsebog for den norske Ungdom : Første Deel · 1844 · Se i biblioteketHerr Thorvald, skjøn Signe, de veneste To
de svore hinanden ubrødelig Tro,
de Fædre begyndte saa bitter en Kiv;
den kostede Thorvalds og Signelils Liv.Herr Hogen, han svor ved den øverste Gud:
Herr Thorbjørn ham svared’: “han faaer sig vel Brud;
Imorgen ung Thorvald til Bretland skal gaae.”
Den Morgen for sidste Gang Thorbjørn ham saae.Skjøn Signe hengræd et saa sørgeligt Aar,
ung Lave kom ridende stolt udi Gaard:
Herr Hogen! Jert Løfte I viger ei fra.”“I Morgen jeg lader dit Fæstensøl staae;
Saa angest skjøn Signe hun knæler i Vraa;
Hun blegner og segner i Thorelils Skjød —
“Hjælp Gud!” skreg den Terne – “skjøn Signe er død!”Tre Døgn græd Herr Lave ved Signelils Liig;
forgjeves er Moderens jamrende Skrig,
Den Sørgefærd samles, de Liigklokker gaae;
nu lukke de Kisten, til Graven hun maa.
