Normandssang

Norsk Læsebog for Børn fra 7-15 Aar : Efter P. Hjorts Danske Børneven og andre Skrifter · 1843 · s. 219 · Se i biblioteket219. Hvor herligt er mit Fødeland, det havomkrandste
gamle Norge! Sku disse stolte Klippeborge, der evig trodse Tidens Tand, — Urverdners gamle Bautastene, der gjennem Klodens Storme ene som Kjæmper end, i Brynjer blaae,
med Sølverhjelm om Issen staae!Da Aukathor saae Norges Fjeld, sin Kongestol han der
opreiste: de Kjæmper, som mod Skyen kneiste, de huede hans
Heltesjel. Naar høit i Sky sin Vogn han kjørte, sin Hyldest han fra Klippen hørte: de Kjæmpestemmer hylded’ Thor.
Da var der Helteold i Nord.Da seer jeg hvor min Nordmand gik i Stormgang fast,
saa Jorden bæved’; ham Døden var en Mø, som svæved
udi hans Arm med Freias Blik, og i en Runddands over
Valen ham hæved’ op til Gudesalen; og end i Livets Afskedsstund et Drapa qvad den blege Mund.Jeg har de gamle Sagn saa kjær: naar Luren gjennem Dalen toner vemodigt mellem Birkens Kroner, da drømmer jeg om Blod paa Sværd. Naar Fossen vildt fra Klippen skummer, sin monotone Bas den brummer, da tykkes
mig jeg hører Klang af Vaabenstorm og Skjaldesang.I Fjeldets Søn endnu jeg seer et Skud af gamle Kjæmpestammen; i Øiet funkler Helteflammen, som freidigt kun
ad Faren leer, i Pigens Øine blaae jeg skuer Uskyldighed
og Sjofnas Luer, og Iduns evig unge Vaar paa hendes
Kinder farvet staaer!Ja herligt er mit Fødeland, det gamle klippefaste Norge,
med Sommerdal og Vinterborge, der evig trodse Tidens
Tand! Om Kloden rokkes end, dets Fjelde skal Stormen
dog ei kunne fælde: som Bauter end de skulle staae, og vise
hvor vort Norge laa!