Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.
Skriftlig tekstskaping
Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgave
Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.
Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.
Skrive ulike slag tekstar sjølv.
Gjennom variert skriving skal elevane lære å uttrykkje tankar, kjensler og opplevingar.
Det må være skrivesituasjo- ner som inspirerer både jenter og gutter.
Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett.
Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.
Medvite arbeid med komposisjon og oppsett.
Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring.
Det må gå fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er.
Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).
- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert
Munnleg og skriftleg uttrykk for medieopplevingar og tankar dei har gjeve.
Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter.
De får prøve seg fram - sprenge grenser og eksperimentere med språklige virkemidler.
Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.
På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.
Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.
Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form.
De må selv eksperimentere med form og uttrykksmåte.
Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.
Elevane og/eller læraren kan forme ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer eller tema.
Her kan elevane gje skriftlege vurderingar av det dei har sett, høyrt eller lese.
Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …).
Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .).
Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen.
også i 1 annet eksemplar
Dei får prøve seg fram i mange sjangrar og eksperimentere med språklege verkemiddel.
Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.
Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.
En må være varsom med formelle krav de første årene.
Språklige og litterære virkemidler (se språkverk).
Genrer: Sette og være framme: fortellinger og dikt, eventyr, fabel; sagn og soge, gåser, regnere; reiseskildring, dagbok, replikkøving, skuespill.
Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie.
Etter kvart lærer elevane å gjere tekstane mest mogleg lettlesne og forståelege ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstavar og teiknsetjing.
- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet
Mottaker, publikum.
Innfletting av skildring og dialog i forteljing.
Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.
Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.
Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet.
Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger.
På alle klassetrinn skal de få møte fortellinger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.
En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning.
Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.
Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene med andre leselige og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, stor bokstav og tegnsetting.
Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.
Tekster knyttet til det nære og personlige (men 1.–3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid.
Elevene får prøve slike komposi- sjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.
Skrive ulike slags tekster selv.
Andre trykk
1986 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden