Varierte vurderingsbelegg

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at elevene får anledning til å gjøre greie for hva de har tilegnet seg av kunnskaper i faget, og at oppgavene ikke får preg av at stoffet må «pugges» for at spørsmålene skal kunne besvares på en tilfredsstillende måte.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- korte noveller over oppgitt tema

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Både for skriftlege og munnlege prøver kan det nyttast gruppeprøving og gruppevurdering når forholda ligg til rette for det.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgaver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen tif å uttrykke seg skriftlig.

5. VURDERING

Vurderinga må vidare ha som grunnlag det arbeidet eleven gjer gjennom heile året, og må derfor ikkje berre vere retta mot kva eleven kan prestere ved bestemte prover i slutten av året.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

5. VURDERING

Samtaler i klassen og munnlege og skriftlege prøver bør variere, slik at elevane kan få vise kva dei kan på ulike område.

SKRIFTLIG

Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

EVALUERING

Dette må ikke være til hinder for at det også kan gis korte oppgaver som er rene kunnskapsprøver.

C. Arbeidsteknikk .

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f. eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget. t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- vanleg fri stil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar. Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, …

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

EVALUERING

… muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse. oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art. Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Elevane skal i faget kontorlære/salslære ha skriftlege prøver, jfr. eksamensreglane i desse faga.

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.

5. VURDERING

113 Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt méd i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Målet for norskfaget er vidt, og det er viktig at vurderingen dekker alle sider ved faget.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

5. VURDERING

- Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar).

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne og vurdere det kritisk.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

… læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

SKRIFTLIG

Spesielt tilrettelagte skriftlige oppgåver vil kunne gi god rettleiing om elevens nivå når det gjelder evnen til å uttrykke seg skriftlig. Men det må også tas hensyn til andre skriftlige arbeider som elevene har gjort.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

5. VURDERING

Dette må ein ta omsyn til ved vurderinga, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekt det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Foredrag over selwalgte emner er også en fin muntlig prøveform.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det er viktig at en legger like stor vekt på de muntlige som på de skriftlige prestasjonene.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- vanleg fri stil (med eller utan tilknyting til tekst)

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave o.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

5. VURDERING

… ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orienteringar 0.1. Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat. Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Vurderingen må bygge på det inntrykket læreren har fått etter at han har fulgt med i elevens utvikling og prestasjoner gjennom hele året.

5. VURDERING

Både dei skriftlege og munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne evnene sine på ulike område.

5. VURDERING

5.1 Standpunktkarakterer Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk, Denne skal gi et totalbilde av elevens prestasjoner gjennom året i forhold til fagets mål.

2. Ein/to frie stilar i tradisjonell form.

Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærare bestemt høve.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne.

Eller han vel å gje ein språkleg analyse, eventuelt kombinert med ei vurderande samanlikning av språkbruken til ulike skrivarar i forhold til emne og situasjon.

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

En måte å gjøre dette på er å gi elevene i oppgave å skrive kortere framstillinger enn vanlige stiler, gjeme ned til en halv side.