Varierte vurderingsbelegg

5. VURDERING

Grunnlaget for vurderingen skal være både elevens arbeid på egen hand og i samarbeid med andre elever i klassen.✓

5. VURDERING

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.✓

EVALUERING

De skriftlige prøvene bør være av varierende slag slik at elevene kan få vise sin ferdighet på ulike områder.✓

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner elevane si evne til å ordne, setje seg inn i og gjere greie for eit emne.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga må dessutan ha grunnlag i det arbeidet elevane har gjort gjennom heile skoleåret på eiga hand og i fellesskap med andre.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I oppgåver som går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

5. VURDERING

Vurderinga må knytast til elevane sitt daglege arbeid og bli ein naturleg del av skolearbeidet.

EVALUERING

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

5. VURDERING

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt og beintfram, og på innsikt, tame og kunnskapar som elevane viser.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

5. VURDERING

Både skriftlege og munnlege prøver bør vere varierte, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein må ikkje berre ta omsyn til det dei presterer på slutten av skoleåret.

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

I skoleåret vil det være mange anledninger til å vurdere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i klassen, i grupper eller individuelt.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- essay med emne fra lærestoffet i litteratur Slike skriftlige prøver kan en gjennomføre både i enkelte timer og hjemme.

5. VURDERING

Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale.

5. VURDERING

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjelde kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta det er lagt på dei ulike arbeidsmåtane i målet for faget.

C. Arbeidsteknikk .

32 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- søknader

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg og skriftleg dugleik i norsk er likeverdige.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Prøver i faget må i størst mulig utstrekning lages som øvinger på bakgrunn av hva som gjennomgås i timene.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

I vurderinga av skriftleg og munnleg dugleik må det leggjast vekt på at elevane kan ordleggje seg greitt, og på innsikt, øving og kunnskapar som elevane viser.

5. VURDERING

Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar og tame i skriftlege disiplinar.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den munnlege dugleiken vil læraren ha i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prover og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg. t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING

Då læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgaver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Vurderinga må byggje på målet for faget og det arbeidet som er gjort både når det gjeld kjernestoff og tilvalsstoff.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

- oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtane når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal også ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar › 5.1.1. Vurderingsformer

Prøving av korleis elevane meistrar dei formelle framgangsmåtar når det gjeld tilrettelegging av møte og andre samkomer, bør organiserast slik at elevane får høve til å vise kva dei kan gjennom praktiske gjeremål.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgaver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

5. VURDERING

Ved vurderinga skal ein ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd særskilt med.

5. VURDERING

… i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev. soknader. rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og …

EVALUERING

Vurderingen må videre ha som grunnlag elevens arbeid gjennom hele kurset og må derfor ikke bare være rettet mot hva eleven kan prestere ved bestemte prøver i slutten av kurset.

C. Arbeidsteknikk .

Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl. a. et tenkt radiokåseri.