Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

4. ARBEIDSMÅTER

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

C. STUDIETEKNIKK › 3.2. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For elever i samiske områder kan 1/4 av lærestoffet i samfunnsfag på hvert årstrinn omfatte samisk historie/kultur/samfunnsforhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, den studieretninga dei har valt og den samiske kulturbakgrunnen.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv i den grad dette er formålstenleg, og innanfor dei rammene som arbeidet i klassen eller i gruppa set.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

(Om oversiktslesing, sjå side 27.) Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Det er derfor viktig at ein lærer elevane å lære, at ein i undervisninga legg stor vekt på grunnleggjande og sentrale kunnskapar og dugleikar, og at ein arbeider mot større sjølvstende for elevane i undervisningssituasjonen når det gjeld å velje både lærestoff og arbeidsmåte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utvalg av arbeidsstoff

Dette målet må stå sentralt når en velger stoff og arbeidsmåter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

Kjernestoffet og det oppgitte minstesidetalet i litteraturen må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over emner og delemner en skal arbeide med i årskurset (merket a) og emner en i ulikt

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar, må ein ha for auge at elevane skal venje seg til å byggje på røynsler og pålitelege kunnskapar i tenkinga si og lære å respektere sanning og rett og saklegdom når ein tek standpunkt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Dersom arbeidet med faget ut frå emnelistene ovanfor skal ha nokon verdi, er det viktig med eit stofftilfang som er breitt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elevar kan arbeide med stoffet på ulike nivå.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må til ein viss grad stå fritt til å velje både lærestoff og arbeidsmåte og korleis dei vil samarbeide med andre.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Her må ein ta omsyn både til målet for faget og til foresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosesser, vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Dette vil kunne gi varierte arbeidsoppgaver som alle kan ha verdi for det emnet som klassens arbeid samler seg om.

I) Kulturlivet

emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Når kvar elev vel sitt pensum, må det primære utgangspunktet vere å finne fram til arbeidsstoff og arbeidsoppgåver som er avpassa til evnene og interessene hans.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Fagplanene i denne læreplanen er veiledende planer. Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

For at undervisningen ikke skal bli for løs og uoversiktlig, må det legges til grunn et lærestoff som er tilpasset elevenes nivå og den tid

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Samtidig må ein hugse på at norsk er eit allmennfag, der elevane bør få oppleve språket og litteraturen knytte til andre felt i samfunns- og kulturlivet enn det feltet deira studieretning omfattar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Derfor må alle elevane få arbeide med stoff som dei kan forstå og med oppgåver som dei kan greie

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Inntil en tredel av tiden må kunne anvendes til slikt stoff av historisk, geografisk eller saml un ns faglig art.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til klassen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Når ein skal velje arbeidsmåte, må ein avpasse han etter føresetnadene hos elevane.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

For enkelte yrkeskombinasjoner i 2-årige grunnkurs må det være anledning til å velge stoff ut fra spesielle behov for samfunnsfag innen det yrkesfag elevene følger.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakjsituasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane i 1-årige grunnkurs vil stå på ulike faglege nivå, og eitt av hovudpunkta blir å gje kvar elev så gode vilkår som mogeleg til å utvikle seg ut frå hans eigne føresetnader.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Organisatorisk differensiering Ein reknar med at skolane har hove til etter nærmare retningslinjer å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar for kvar elev på hans grunnlag og etter hans føresetnader.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

I) Kulturlivet

Stikkorda under kvart emne peiker på mogelege innfallsportar til stoffet.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Når ein skal velje lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåtar i skolen og når det gjeld ordninga av skolen og skolesamfunnet elles, må ein derfor også ta utgangspunkt i korleis vi ønskjer å leve, og korleis vi vil at samfunnet skal vere ordna i framtida.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Dei emna som er tilrådde under tilvalsstoffet (3.2.1 B og 3.2.2 B), er ikkje meint å vere bindande.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Med den spredning i evner og interesser som en må regne med i den videregående skolen, vil differensieringsproblemet for en stor del måtte løses ved det utvalg av arbeidsoppgaver den enkelte elev engasjeres i.

Del 3 a › 2. MÅL

I fordypningsemnene bør en ikke bruke samme lærestoff som en bruker i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene i politisk idéhistorie.