Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

Del 1 › 8. VURDERING › 8.3. Karaktersetjing

Kvar fagplan er laga som ein rammeplan. Det gjer at kvar lærar og elev vel pensumet sitt innanfor denne ramma utan endeleg å måtte fylle den.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3. ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

C. Arbeidsteknikk

Kommentar til emnelisten Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er "bredt og variert i presentasjonsmåte og vanskegrad, slik at ulike elever kan arbeide med stoffet på ulikt nivå .

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d.

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve syte for at elevar som held fram på det 3. årssteget, unngår at ein tek opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei konsekvensar målet har for arbeidet med faget Fagplanen må gje eit rimeleg tilbod til alle elevane på årssteget med den spreiing i evner, interesser og anlegg som ein må vente å finne der.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Del 1 › FORORD

Fagplanane i denne læreplanen er rettleiande planar. Det vil seie at dei gjev lærarane og elevane større fridom enn tidlegare læreplanar både når det gjeld å velje emne og arbeidsoppgåver og når det gjeld arbeidsmåtar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elevane må derfor få arbeide i spesialrom eller bibliotek med nødvendige hjelpemiddel i ein del av undervisningstida.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en viss grad konsentrere seg omkring sentrale og overordnede historiske problemstillinger, og gi elevene trening i å forstå og bruke historiske utsagn på ulike nivå.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Tekstane skal stoffleg til ein viss grad vere knytte til den studieretninga elevane har valt.

Del 3 a › 2. MÅL

… Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 Fordypningsemner: Når det gjelder fordypningsemner, står en svært fritt. En kan velge enten å utdype obligatoriske emner fra den politiske idéhistorien eller velge andre emner som belyses fra en idéhistorisk synsvinkel.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

En slik arbeidssituasjon kan gi rom for en differensiering som tar hensyn både til ulik arbeidsevne og til ulike interesser og mål.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

11 arbeide med stoff som de kan forstå og med oppgaver som de kan greie.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet når det gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la …

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Samfunnsfag - Fagplan for eldre og nyere historie 410 Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Elevane bør vere med å velje dei emna dei vil behandle, den rekkjefølgja ein bør behandle emna i i skoleåret, og til ein viss grad den tidsramma ein bør setje for behandlinga av dei ulike emna.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

For elevar som har større lærevanskar, må det arbeidast ut årsplanar i enkeltfag eller eigne undervisningsopplegg for spesielle klassar.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3, ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

Derfor bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De endringsprosesser som studeres, kan variere både med hensyn til tidsspenn og omfang, også geografisk.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

4. ARBEIDSMÅTER

Det er derfor nødvendig å skille klart i undervisningsopplegget mellom ren kunnskapsmeddelelse på visse områder og de mer tidkrevende arbeidsmåter på andre felter.

I. Munnleg bruk av språket

(I klassar eller grupper der alle elevane skal halde fram på det 3. årssteget, kan ein føre over litt av stoffet under punkt 3 ovanfor, dersom det er ønskjeleg.

Når det gjeld fagleg nivå og progresjon, er det viktig at undervisningsopplegget i norskfaget tek utgangspunkt i føresetnadene hos kvar elev, og i nivået til

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig å finne emne som fengjer elevane.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

2. MÅL

Ved å legge disse målene til grunn for innholdet i norskfaget, vil faget omfatte lærestoff både fra yrkes- og samfunnsliv og fra fagområder som etter tradisjonell oppfatning er blitt regnet som allmenndannende.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

C. Arbeidsteknikk

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1. år, så langt det er naturlig og ønskelig.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

For å kunne realisere differensiert undervisning er det avgjørende at læreren har gode hjelpemidler og anledning til å bruke grupperom og individuelle studieplasser.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoffutval.

2. MÅL

Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, oppgaver fra hver av de fire hovedgrupper.

I. Munnleg bruk av språket

Vidare bør undervisninga sikte mot å gje elevane så godt herredøme over den munnlege forma og uttrykksmåten som kvar elev har føresetnader for.

C. Arbeidsteknikk

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen 3.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Studieteknikk

Den planlegginga som ein gjennomfører for kvart årssteg, må omfatte dei ulike arbeidsmåtane som ein tenkjer å bruke, kva slags lærestoff og hjelpemiddel ein kan bruke og korleis ein kan dele undervisninga i periodar, prøver osv.