Plan og læremidler

Læreboka bør innehalde eit utval tekstar på 60-70 sider.

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

EMNEPLAN

Med den føresetnad at læreboka har eit heller fyldig cg variert utval av tekstar, vil ein kunne hente det som trengst av kompletterande stoff direkte frå islandske kjelder, aviser, tidsskrift og annan litteratur.

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for gymnaset danne ryggraden i undervisningen.

Emnelisten angir de temaer som en anser for så sentrale at de bør være berørt i lærebøkene.

) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff.

Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før

) ved valg av lærebøker og annet lærestoff

De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

Hvis differensieringen skal foregå innenfor klassens ramme, blir det vanskelig å bruke forskjellige sett med lærebøker.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

Emnelisten er bare veiledende og ikke absolutt bindende for lærebokforfattere og lærere.

På skolen kan en så samtale om stoffet med åpne lærebøker:

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER › 2. Statistisk årbok (obligatorisk).

2. Statistisk årbok (obligatorisk).✓

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

Ei vanleg lærebok i norrønt mål. Læreboka bør innehalde eit utval tekstar på 60-70 sider.

I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE › 2. Mål:

56 3 4 5 Emneplan: De kognitive målene er spkt konkretisert gjennom et utvalg av sentralt stoff. Fagplanene er ikke minimumsplaner med fastsatte minstekrav.

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE

Fagplanene er redigert i samsvar med følgende skjematiske Oppstilling: 1, Generell informasjon

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE › 2. Mål:

Under arbeidet med fagplanene har en delt fagmålene opp i tre hovedkomponenter: a) kognitive mål (kunnskapsmål) -b) mål av affektiv art (holdninger, innstillinger, Interesser og verdier) c) ferdighelsinål (arbeidsmetoder, bruk av hjelpemidler, nyere informasjonssystemer osv.) Målene er søkt formet slik at de skal gi styring ved planleggingen av undervisningen og tjene som utgangspunkt for evaluering.