Fagstoff

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Ein bør peika på nokre av påverknadsfaktorane bak endringane.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

På ungdomssteget får elevane så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Samtidig kan dei få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for eigen dialekt.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Oppover på klassestega får elevane høyra noko om korleis språk heng saman med makt og avmakt, og om korleis det stadig har vore strid om språkspørsmål og språknormering.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk. Tekstanalyse. Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter kva samanheng og situasjon vi er i.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dei finn fram til enkle særdrag i ein del dialektar ved å samanlikna med sin eigen talemålsvariant.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet gjev kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og byggjer bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk. Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggja merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

I distrikt der talemålet ligg nær opp til sidemålet, kan elevane studera sitt eige talemål og skriva på dialekt som bakgrunn for å læra skriftleg sidemål.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Oppmerksomheten rettes etter hvert mot sentrale forskjeller mellom dialekter, og bruk av språket i ulike situasjoner som elevene møter i hverdagen.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Oppmerksomheten rettes etter hvert mot sentrale forskjeller mellom dialekter, og bruk av språket i ulike situasjoner som elevene møter i hverdagen.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Der det faller naturlig og kan være til hjelp for elevene, bør læreren vise til likheter og forskjeller mellom de to språkene.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Læreren bør være oppmerksom på at elever i samisktalende miljøer ofte bruker norsk i andre sammenhenger enn barn fra ettspråklige områder.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det er viktig at elevene blir kjent med ulike språklige og geografiske miljøer i landet.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Det er viktig at elevene arbeider aktivt med å forstå hvordan mediene påvirker holdninger til språk.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

135 annet enn for de elevene som har norsk kulturell bakgrunn, og emner som migrasjon, minoriteter og samfunn med språklig og etnisk variasjon vil være mer sentrale og komme inn med større tyngde enn for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Den forberedende leseopplæringen må tilpasses elevene, f.eks. slik at de elevene som har morsmål med annet skriftsystem og annen skriveretning, får trening som hjelper dem å forstå og venne seg til forskjellen mellom dette skriftsystemet og det norske.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må arbeide med videreutvikling av sine muntlige ferdigheter, slik at de kan lære å forstå ulike stemmer og dialekter f.eks. i radio og tv.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og liner å orientera seg ut frå.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Forfattarar og tidsepokar kan etter kvart setjast inn i samfunnshistoriske samanhengar og visa bakgrunn, føresetnader m.m. for dei ulike litterære tekstane.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og liner å orientera seg ut frå.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

KAPITTEL 7 › NORSK

Arbeid med litteratur er ein viktig del av dette.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar, — å utvikla elevane si evne til å oppfatta, oppleva og vurdera innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk. Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei må oppmuntrast til å lesa barne- og ungdomsbøker på sidemålet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne. Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere. Lese: Lese bruksanvisninger, avisartikler, litteratur. Tekstanalyse.

KAPITTEL 12 › MÅL

… på norsk, å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å få sosial kontakt med norsktalende, å gi elevene kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen i Norge, å gi elevene mulighet til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse, kunnskaper om oppbygningen av det norske språket og om den norske språksituasjonen.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Litteraturen skal, akkurat som for norske elever, blant annet gi elevene identifikasjonsmuligheter og økt forståelse for deres egen sosiale og kulturelle situasjon så vel som kunstnerisk opplevelse.

KAPITTEL 12 › EMNER

… Kommunikasjon og medier: Aviser, radio og tv. Litteratur Det er viktig at elevene får lese så mye skjønnlitteratur som mulig. De må få lese både norsk og oversatt skjønnlitteratur som handler om migrasjon, minoriteter og samfunn med etnisk og språklig mangfold, og litteratur som kan gi innsikt i og forståelse av norsk kultur. De må også lære barnevers og barnesanger.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og liner å orientera seg ut frå.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Forfattarar og tidsepokar kan etter kvart setjast inn i samfunnshistoriske samanhengar og visa bakgrunn, føresetnader m.m. for dei ulike litterære tekstane.