Fagstoff

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia rundt oss: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia rundt oss: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia rundt oss: Mi eiga historie. Frå heimstaden si historie. Mytar og segner. Høgtidsdagar.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia rundt oss: Mi eiga historie. Frå heimstaden si historie. Mytar og segner. Høgtidsdagar.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkjemåte bør få brei plass i undervisninga på alle klassesteg.

KAPITTEL 15 › NOREG OG NORDEN › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Framvekst — lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling — fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Forsvar og forsvarsallianser. Nord — syd-konflikten, avhengighet og maktforhold.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En må også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland, og i den vesteuropiske kulturkrets.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk. Samtala og fortel ja: Skulen må leggja til rette sosiale situasjonar som naturleg fremjar bruk av samtale og forteljing. Munnleg bruk av språket er den morsmålsaktiviteten elevane …

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyra dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1 500-talet.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Hovudvekta skal liggja på arbeidet med norsk historie frå dei eldste tidene og fram til 1700-talet.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seia for kulturarven — lokalt og nasjonalt.

Norsk historie fram til 1700-talet: Sentrale emne som dei første menneska, jeger- og samlarsamfunn. Det tidlege bondesamfunnet. Jernaldergarden. Vikingtida.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1 500-talet.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1700-tallet til i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En må også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland, og i den vesteuropiske kulturkrets.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling — fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig og okkupasjon.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Samenes situasjon bør relateres til utviklingen i det norske samfunnet generelt.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

185 Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… kolonimakter. Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Helse og ernæring. …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

96 Arbeid med felleslitteratur og litteraturhistorie: Elevane får møta nyare litteratur og eit tverrsnitt av den litterære arven — nasjonalt og lokalt. Nyare og eldre barne- og ungdomslitteratur høyrer til her.

KAPITTEL 10 › MÅL

… norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — arbeidet med faget hjelper eleven til å gjøre bruk av sin naturlige fantasi, nysgjerrighet og å gi uttrykk for sine tanker og følelser.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

122 LITTERATUR Samiske elever bør møte et tverrsnitt av eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

KAPITTEL 12 › EMNER

Litteratur Elevene må bli kjent med norsk og oversatt barnelitteratur, både rim og regler, sanger, dikt, eventyr og fortellinger.

KAPITTEL 12 › EMNER

De må få lese både norsk og oversatt skjønnlitteratur som handler om migrasjon, minoriteter og samfunn med etnisk og språklig mangfold, og litteratur som kan gi innsikt i og forståelse av norsk kultur.

KAPITTEL 12 › EMNER › Samfunnskunnskap

Litteratur Norsk og oversatt litteratur om migrasjon og minoriteter.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 12 › MÅL

… på norsk, å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å få sosial kontakt med norsktalende, å gi elevene kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen i Norge, å gi elevene mulighet til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse, kunnskaper om oppbygningen av det norske språket og om den norske språksituasjonen.

KAPITTEL 12 › EMNER

Litteratur Elevene må bli kjent med norsk og oversatt barnelitteratur, både rim og regler, sanger, dikt, eventyr og fortellinger.

KAPITTEL 12 › EMNER › Samfunnskunnskap

Litteratur Norsk og oversatt litteratur om migrasjon og minoriteter.