Fagstoff

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Helse og ernæring. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer. Regioner: Nord-Amerika. Sovjetunionen. Midt-Østen, Latin- Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika.

KAPITTEL 12 › EMNER › Samfunnskunnskap

Fred og frihet: Menneskerettigheter. Nasjonale og internasjonale konflikter og internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Elevane må få kjennskap til Verdserklæringa om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunns borgarar — verdsborgarar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Erklæringa om barnet sine rettar.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdserklæringa om menneskerettane. Rettar og plikter for den einskilde. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

KAPITTEL 16 › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring. Politiske organer — beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier, interesseorganisasjoner, folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling, makt og avmakt. Rettssikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter, barns rettigheter. Ombudsmannsordningene. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologier. Enkeltmennesket og politiske beslutninger: Virkninger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, forpliktelser og medbestemmelse. Skole- …

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid. Emnet må sees i nær sammenheng med hovedemnet Verdenssamfunnet i forandring, som representerer et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden. Menneskerettighetene: Verdenserklæringen — idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid. Emnet må sees i nær sammenheng med hovedemnet Verdenssamfunnet i forandring, som representerer et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden. Menneskerettighetene: Verdenserklæringen — idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.

KAPITTEL 12 › EMNER

Utviklingen av de språklige ferdighetene knyttes til behandling av følgende emner: Emner fra orienteringsfaget Jorden vår klode: Solsystemet. Jordskorpen, terrengforhold, klimasoner. De fem verdensdelene, verdenshavene. Utvikling av samfunn: Fangstkultur, jordbrukssamfunn, industrisamfunn. Utviklingen av kontakt mellom verdensdeler, kolonisering, frigjøring. Planter og dyr: Samspillet i naturen. Naturressursene: Energi, forurensning Kommunikasjon og medier: Aviser, radio og tv. Litteratur Det er viktig at elevene …

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: Korleis olje har vorte til og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Samfunn prega av industri og høgteknologi — industri- og bylandskap.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… samfunnet i forandring. Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnyttelse og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Sysselsetting og arbeidsløshet. …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Stoff til dramatisering kan hentast frå kulturarven, lokalmiljøet eller fjernare kulturar og tider.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Elevane må få kjennskap til Verdserklæringa om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fred mellom nasjonane er viktig.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Det bør leggjast til rette for at elevane kan delta i praktisk internasjonalt arbeid gjennom kontakt med barn, klassar og skular i andre land og gjennom å arbeida med prosjekt, innsamlingsaksjonar m.m.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunns borgarar — verdsborgarar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Erklæringa om barnet sine rettar.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Konfliktar: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Arbeid for fred.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Samfunns borgarar — verdsborgarar: Korleis nasjonane er avhengige av kvarandre. Internasjonalt samarbeid og internasjonale organisasjonar, FN m.m. Norsk hjelpearbeid.

KAPITTEL 15 › NOREG OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nordiske granneland: Sentrale geografiske trekk og namn. Nordisk samarbeid.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

(Aust — Vest, rike og fattige land m.m.) Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa. Norsk u-hjelp. Noreg og FN.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Konkrete døme Samanlikning.

KAPITTEL 16

Den gjensidige avhengigheten mellom landene i verden blir stadig større.

KAPITTEL 16

Dette gjør det nødvendig at de unge lærer å forstå andre samfunn og kulturer, og ser behovet for internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Urbefolkninger i mange land: Samenes situasjon i Sverige, Finland og Sovjetunionen. Andre urbefolkninger og internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Gjennom arbeidet må elevene få kunnskaper både om privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om internasjonal økonomi og handel.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Elevene må få kunnskaper om fattigdomsproblemene i verden, med vekt på både de fattige og rike lands utvikling og situasjon.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… og land. Revolusjoner. Kolonier og kolonimakter. Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og …

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Helse og ernæring. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer. Regioner: Nord-Amerika. Sovjetunionen. Midt-Østen, Latin- Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Helse og ernæring. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer. Regioner: Nord-Amerika. Sovjetunionen. Midt-Østen, Latin- Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hovedaspekter ved store internasjonale konflikter — mellom øst og vest og mellom nord og syd — må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hovedaspekter ved store internasjonale konflikter — mellom øst og vest og mellom nord og syd — må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktanalyse og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og suverenitet. Folkerett.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonal politikk: Øst — vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Forsvar og forsvarsallianser. Nord — syd-konflikten, avhengighet og maktforhold.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Framtid for jordens folk — arbeid for en trygg og rettferdig verden: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom enkeltmennesker, land og regioner. FN.

KAPITTEL 15 › VERDA RUNDT OSS › 4.-6. klasse

176 nomen. Klimatype og levevilkår i andre land, vekstlivsområde. Mennesket tilpassing til ulike naturtilhøve. Eigenskapar ved luft og vatn. Jordkula: Kart og globus. Litt om det indre av jorda. Jordskorpa, formande krefter, istider. Luftlaget rundt jorda, landskapsformer i andre land. Verdsbiletet: Solsystemet, tyngdekrafta. Romfart. Verdsrommet, det ufatteleg store. Forklaring på årstidsvariasjonar. Alt stoff er bygd opp av svært små partiklar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Elevane får noko kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Sentrale kulturelement: Språk, dialektar. Duodji (handverk, husflid), klestradisjonar. Joik (folkemusikk), segner og forteljingar. Namngjeving, slektstradisjonar og slektsband.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Emnet legg vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har eit funksjonelt siktemål.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Elevane får noko kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

hovudemnet Media.) Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme får elevane syn for at språk stadig endrar seg.