Fagstoff

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få arbeida med kva det vil seia å vera barn og få sjå seg sjølve i høve til andre i ulike grupper.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Alle kan utvikla seg Å leva saman: Tilhøvet mellom barn og vaksne. Venskap, eg og dei andre.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

169 Å leva saman: Ulike samarbeidsformer. Omsorg for medmenneske lokalt og globalt.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, t.d. bustaden, sjukdom, helsevern, familien, reisemåtar.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE

Samlivslære er sentralt i dette emnet, men heng saman med andre hovudemne i denne planen og i andre fag som tek opp samliv mellom menneske i vid tyding.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Samlivslære: Puberteten — fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelsking. Seksuallivet — funksjon og konsekvens. Ein første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Samlivslære: Puberteten — fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelsking. Seksuallivet — funksjon og konsekvens. Ein første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Heim, familie, samliv. Kjærleik. Forplantning. Familietilhøve i andre land.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Heim, familie, samliv. Kjærleik. Forplantning. Familietilhøve i andre land.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale temaer.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre, og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

Forhold til andre i ulike aldre: Generasjonskontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og lokalsamfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og livsutvikling, og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse. Livsformer og tradisjoner som har preget familien i ulike tider og kulturer, må belyses. Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner, og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 16 › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Mennesket som sosialt og kommuniserende vesen: Kommunikasjon i skolesamfunnet og nærmiljøet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet skal hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og bidra til å utvikle deres nasjonale identitet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig og okkupasjon.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Omdannelser og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer i ulike samfunnstyper og land. Revolusjoner. Kolonier og kolonimakter. Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dessutan til segner, gåter, ordtak, rim og regler.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

I norskundervisninga kan det t.d. brukast i samband med mytar, legender, eventyr, folkeviser og tekstar av ulike slag.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

De bør arbeide med betydningen av fabler, eventyr og sagn i de to kulturene.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Betydningen av muntlig litterær tradisjon i samisk kultur må komme klart fram.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Grammatikken er sett inn i ein større samanheng for å få elevane til å forstå at språk og språkbruk opnar for val og variasjon av uttrykksmiddel både munnleg og skriftleg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dette er første steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skuletida. Ein har bruk for denne grammatikken når ein skal snakka saman om språk og språkfenomen, og når ein skal gje og få språkleg rettleiing.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Det er meir konstruktivt å samla ei tavle full av adjektiv og sjå på kva funksjon adjektiv har i språket vårt og tekstane våre.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Bundne skriveøvinger: Etter hvert mer vekt på de viktigste grammatiske momentene.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Språklære er ikke et mål i seg selv, men skal tjene den aktive bruken av språket. Læringen skal skje gjennom praktiske, meningsfylte oppgaver.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Grammatikken er sett inn i ein større samanheng for å få elevane til å forstå at språk og språkbruk opnar for val og variasjon av uttrykksmiddel både munnleg og skriftleg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dei arbeider med og får namn på formelementa (byggjeklossane) i språket: språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar m.m.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dersom ein ønskjer å knyta dette saman til ein meir omfattande systematikk, må ein venta til ungdomssteget.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

93 Grammatikken må ikkje få leva sitt eige liv og formidlast som eit nettverk av strenge normer, reglar og restriksjonar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk m.m.: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla utan at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i lausrivne setningar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Bundne skriveøvinger: Etter hvert mer vekt på de viktigste grammatiske momentene.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Dette kan være nyttig f.eks. i språklære, ved læring av ulike språklige virkemilder og ulike litterære genrer.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: T.d. det gamle Hellas og Romarriket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK

Elevane må få litt innsikt i den rolla teknologien har spela i omforminga av samfunnet.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må belyse hvordan endringer i næringsstruktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalet av undervisningsemne treng ikkje følgja ein fast kronologi, men kan veksla mellom stoff frå ulike delemne.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, t.d. bustaden, sjukdom, helsevern, familien, reisemåtar.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Det er difor viktig at emnet tek opp kva ressursar er, og korleis dei har vore nytta gjennom tidene.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

I samfunnsfag må en forsøke å trekke opp hovedlinjer i samfunnsutviklingen etter år 1700.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

To av hovedemnene legger opp til en relativt bred og kronologisk behandling av utviklingen.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

I andre hovedemner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i et tema, og vise hvordan utviklingen på begrensede områder av samfunnet har funnet sted, over kortere eller lengre tid.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess. En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.