Læreplanatlas

Fagstoff

Utkast og lover

Historie

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng. b. Nogle lette historiske og fædrelandske Sange. Undervisningen foregaar mundtlig. Fortællingerne maa ikke læres udenad. Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen. Fortællingerne maa ikke ved første Gangs …

Historie

2. I Modersmaal.

… ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme. Under Læsningen bør Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere. . I Oiitorie. a. Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden. b. Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder. Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der …

Historie

2. I Modersmaal.

… dels hjemme. Under Læsningen bør Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere. . I Oiitorie. a. Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden. b. Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder. Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad. Under Gjennemgaaelsen af vor nyere …

Historie

2. I Modersmaal.

… Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere. . I Oiitorie. a. Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden. b. Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder. Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad. Under Gjennemgaaelsen af vor nyere Historie giver Læreren mundtlig Kjendskabet …

Historie
Mennesker og naturmiljø
Kunnskap om setningsbygning, ordklasser, formlære og setningslære
Målreising og språkpolitikk

11. Begrundelse.

Alt hvad Pædagogiken har at sige om Modersmaalet, passer over for Landsbørn kun paa Folkemaalet, og Skolens Færd over for norsktalende Forældres Børn bliver her forsvarlig, fun i samme Mon som den behandler Folkemaalet som Modersmaal og vort vanlige Bogmaal som det fremmede, men nærbeslægtede Sprog, der skal læres.

Nasjonalhistorie
Nasjonalhistorie
Nasjonalhistorie
Nordisk språkforståelse

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, …

Kunnskap om samfunnsordenen

4. I Geografi.

… nogen Mon kan lære af Kartet, forklares Norges Kart. Herunder omtales de naturlige Forhold: Elve, Dale, Fjorde, Berg o. f. v. og de derpaa muligens grundede Inddelinger. Samfundsinddelinger hører ikke med endda. Læreren bør søge at fæste Børnenes Opmærksomhed ved at meddele Træk af Folkets Liv og Syøsel paa forskjellige Steder, historiske Begivenheder o. s. v. Hele Undervisningen mundtlig, og …

Kunnskap om samfunnsordenen
Kunnskap om samfunnsordenen
Kunnskap om samfunnsordenen
Arbeids- og næringsliv
Verdenshistorie

2. I Modersmaal.

… Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere. . I Oiitorie. a. Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden. b. Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder. Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad. Under Gjennemgaaelsen af vor nyere Historie giver Læreren mundtlig Kjendskabet …

Verdenshistorie
Skriftlige målformer
Antikken
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

… bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt. Elevane les og nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar. Samisk litteratur skal vera representert. Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike delar av verda. Her får …

Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Lytte: Som (2.-) 3. klasse. Forstå: Utvidelse av ordforrådet, også abstrakte begreper. Vekt på budskapet i tekster med stigende vanskegrad. Tale: Etter hvert friere taleøvinger. Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster. Dramatisere. Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse. Skilt, oppslag, dikt, fortellinger.

Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne. Tale: Gi uttrykk for tanker, følelser og meninger. Samtaler om film, medieprogrammer. Framføre dikt, holde foredrag, legge fram meninger, diskutere. Lese: Lese bruksanvisninger, avisartikler, litteratur. Tekstanalyse.

Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Lese, lytte, framføre: Som 4.-6. klasse Tekstutvalg: Tekster i ulike litterære genrer. Noveller, fortellinger, dikt, skuespill, barneromaner fra ulike miljøer og epoker. Tverrfaglige kriterier. Lage tekster selv: Øve seg i ulike litterære genrer. Litteraturhistorie: Litteratur i sin historiske sammenheng. De viktigste norske forfattere i sin epoke.

Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

… eldre og nyere norsk litteratur i ulike genrer. I utvalget av litteratur inngår tekster valgt med henblikk på likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Elevene arbeider både skriftlig og muntlig med forskjellige tekster, og produserer tekster selv. Arbeidet bidrar til at elevene får bedre innblikk i norsk kulturliv og samfunnsliv. (2.-) 3. klasse Lese, lytte, framføre: Rim, regler, sanger, eventyr.

Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet. Tekstutvalg: Korte tekster, dikt, fortellinger, eventyr. Tilpasset elevenes ordforråd, ferdigheter og interesser, alder og bakgrunn. Lage tekster selv: Enkle tekster i ulike genrer.

Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

124 LITTERATUR Litteraturutvalget må gi anledning til identifikasjon og opplevelse.

Valg av forfattere og verk
Valg av forfattere og verk