Fagstoff

Norge blir ett rike.

Det norske folk blir kristnet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

"Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale problemer i etterkrigstiden. Fredsbevarende aksjoner. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… aksjoner. Arbeidet for varig fred. Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Fra kolonier til uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Avviklingen av kolonistyret. Lengdesnitt . Utviklingen i jordbruket. Naturhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Kusmannsvesenet . Industrielt jordbruk. Forskning. Utviklingen i industrien. Den industrielle revolusjon. !:laskiner og produkter Industrien i TT orge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. I.loderne produkter. Verden blir mindre. Samferdsel for og nå. Reisemåter. Turisme. Samhandel. Støyproblemer-. Plassproblemer. Telekommunikas j oner . Helsestell fsr og nå. Post. Hygieniske forhold. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

norgeshistorien vil naturlig nok få en bred plass i undervisningen .

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En må soke å gi elevene forståelse for de tradisjoner og det levesett som er skapt gjennom generasjoners virke i dette landet i flere tusen år.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få forståelse for at det samfunnet vi lever i i dag er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet for oss.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I forbindelse med vårt eget lands historie bsr en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Norge og Norden må samtidig betraktes som en del av den vest-europeiske kulturkrets.

I denne forbindelse bör en gjöre det klart for elevene at Norge alltid har ligget i utkanten av Europa - kulturelt sett.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ved e ta for seg lengdesnitt kan en strar-jonlige utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden med f or hole ene i andre deler av verden.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising i vårt eget land.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

Denne delen av litteraturundervisningen skal ta sikte på å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdier, stemninger, miljøer og mennesker.

Når elevene begynner å lese selv, bør litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

For at elevenes kjennskap til litteraturen kan bli så allsidig som mulig, bør lesningen omfatte litteratur fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt - og i tilfelle av hvem - må være avhengig av verkets art.

Det bør i alle tilfelle veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

I ethvert klasserom bør det være lett tilgang på egnet litteratur som bl.a. kan brukes til utfyllende lesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Tekster ev nier skjønnlitterær karekter - opp- lavelseslpsning - bcsr utnyttes til å stimulere lese- lysten.

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

Lyrikklesning.

Noe lesning av svensk og dansk.

- gi elevene kunnskap om norsk språk, bokmål og nynorsk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

152 Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr, iæreren må understreke at dette er ord son andre mennesker i vårt lend daglig bruker i skrift og tale.

Læreren må understreke at dette er ord som andre mennesker i vårt land daglig bruker i skrift og tale.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klevene nå lete etter lignende uttrykk i sin egen dialekt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet bor en kunne ta opp problemene med stilblandinger.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.