Fagstoff

. Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, som f.eks. språklære, rettskrivning, tegnsetting, setningsbygning og kjennskap til sidemålet.

SAMFUNNSFAG. › Geografi .

Undervisningen i geogr.afi har til oppgave å gi elevene en orientering om vårt eget land og resten av tierden, der en legger hovedvekten på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en planmessig utnytting

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… kan en også ta opp enkelte emner som belyses son tverrsnitt der en trekker inn stoff fra ulike deler av verden. Forslag' til emner I fjordbygda. Vestlandsf jordene . Industristeder. C-eogrsf i. sto Cf et til emner der en tsr natur og kultur, På fjellet. Fjelldeler or fjellområder. Breer. I skogsbygda. De.lfsreno på (våtlendet. "'lver. Trøndelag. Is gården. Flatbygdene på …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Zfå I byen På fiske. Oygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Zfå I byen På fiske. Oygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. …

Havfiske.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Våre nordiske naboer. En rundtur i -Norden. Næringsliv. Natur. Folk. Fellesskap. På de britiske byer. Langs Rhinen. I en havneby ved Atlanternavskysten. Fjellområdene i Me Hom- Europa.' Langs Donau. Ved Middelhavet På et kollektivbruk i Cst-Europa Sov jet-P.ussland . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… rundtur i -Norden. Næringsliv. Natur. Folk. Fellesskap. På de britiske byer. Langs Rhinen. I en havneby ved Atlanternavskysten. Fjellområdene i Me Hom- Europa.' Langs Donau. Ved Middelhavet På et kollektivbruk i Cst-Europa Sov jet-P.ussland . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Nord-Canada. Antarktis. De store skogene. Taigaen i Sibir. Nord-Europa. Nord-Amerika- Skoersdrif t . På steppen. Sentral-Asia. Pampas 1 Argentina. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Kvegdrift. Korndyrking. I Srkenen. Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen. Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Ben tropiske regnskogen. Konga. Amazonas -området. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Plantasjer Naturfolk. Fjellområdene . Tibet. Andes-f .iellene . Samferdsel. Handel. Transport, Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Plantasjer Naturfolk. Fjellområdene . Tibet. Andes-f .iellene . Samferdsel. Handel. Transport, Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… Energikilder. Vind. Vannkraft. Kull. Olje. Atomkraft. Jordens folk. Folkevandring. Rase. Språkgrupper. Kultur- Religion. Befolkningsproblemer . folketilvekst. Framtidsperspektiver. Ryenes vekst. Fordeling. Forurensninger i naturen* Jord. Vann. Luft. forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Havets betydning. Havs trommer. Hendel • Samferdsel. Fiske. Kavet som matve-reprodusent . Jordbruk og matvareproduksjon. Kulturvekster i ulike delar av verden. ..usdyr- hold. -roduksjon av ulike næringsmidler. I'ærinfs -mi ddellndust rien.

Kulturvekster i ulike deler av verden. Husdyrhold. Produksjon av ulike næringsmidler. Næringsmiddelindustrien.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

… . Europa. Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommun i k a s j o n . Tur i s me . Norden. Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge . Befolkningsstrukturen. Hy og land. Næringsliv. Generelt om lærestoffet. Lærestoffet i geografi gir elevene kunnskaper om den verden hvor de lever og virker. Likesom det pulserende livet stedig er i forandring, vil ngså mye …

For övrig bör undervisningen konsentrere seg om vel avgrensede miljöer slik at en for eksempel tar opp viktige jordbruksströk, vesentlige industriområder, kjente havnebyer o.l.

En bør også ta opp allmenne problemer som vedrører produksjon og samhandel i det hele tatt.

Behandlingen av ulike sider ved næringslivet kan gjøres som et tverrsnitt der en tar for seg utviklingen og dagens forhold i ulike deler av verden.

Her bør en særlig ta for seg ulikheten når det gjelder land med et sterkt industrialisert næringsliv og land som er blitt liggende tilbake i

En bör også trekke inn særlige forhold som angår råstoff og produksjon, industrireising, handel o.l

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… for dagsaktuelle samfunnsproblemer og kunne te disse opp til behandling i undervisningen i 16*pet av skoleåret. Undervisningen i sosialkunnskap skal omfatte stoff fra fclgende saksområder. Kontakt -og påvirkning. Næringsliv, yrke og okonomi- Sosiale sper smal. Lov og rett-. Politikk. Loven om grunnskolen inneholder bestemmelser om at det i samfunnsfag skal gis et oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Den generelle del av yrkesorienteringen forutsettes behandles i sosialkunnskap under saksområdet Næringsliv, yrke og Skonomi.

Praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrker bör bli gjenstand for egne opplegg.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Lommepenger. Tenåringenes f orbruksvener . Finansiering av utdannelse. Familiens utgifter til utstyr og forbruksvarer. Hjelp til vanskeligstilte familier. Barnetrygd. Sparing. Forsikring. Lån til store investeringer. Avbetaling. Næringsliv og -Okonomi i kommune og fylkeskommune. Yrkestradis jon. Utdannelse. Yrkesf ordeling. Omskolering. Planleggingsarbeid, r.onmunenes okonomiske oppgaver, inntekter og utgifter. Direkte skatter. Norge - et land med ho'y levestandard. Tf åre viktigste næringer. Forandringene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Orden. Oppførsel. Bordskikk, "likter i hjemmet Ukepenger*. -konomi . Ble.nt kameratene. Leker'.. Regler. Klubber. Gjenger. Bern son er annerledes.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

291 Min fritid. Hobbyvirksomhet. Samlinger. Foreningsliv. Lek. Idrett. Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Feniliens ftkonomi . Ærlighet i pengesaker. Klærne våre. Råstoffet. Tilvirking, Bruk. Stell og reparasjoner. Ilåten vi spiser. Viktige råvarer. Et vanlig frokostbord. Hvor kommer varene fra? Kostvener for i tiden. Mangelsykdommer. Farer .i hjemmet. Elektrisitet. Medikamenter. Brann. lovorden vi tilkaller lege, brannvesen etc. Kulturelle institusjoner . Kirke. Bibliotek. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

29^ rke og o'konomi. Næringsliv Den enkelte familien. Fordelingen av oppgaver i familien. Rollen som gutt/pike, mann/kvinne. Tekniske hjelpemidler i hjemmet. Lommepenger. Tenåringenes f orbruksvener . Finansiering av utdannelse. Familiens utgifter til utstyr og forbruksvarer. Hjelp til vanskeligstilte familier. Barnetrygd. Sparing. Forsikring. Lån til store investeringer. Avbetaling. Næringsliv og -Okonomi i kommune og fylkeskommune. Yrkestradis jon. Utdannelse. Yrkesf ordeling. Omskolering. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

291 Min fritid. Hobbyvirksomhet. Samlinger. Foreningsliv. Lek. Idrett. Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Feniliens ftkonomi . Ærlighet i pengesaker. Klærne våre. Råstoffet. Tilvirking, Bruk. Stell og reparasjoner. Ilåten vi spiser. Viktige råvarer. Et vanlig frokostbord. Hvor kommer varene fra? Kostvener for i tiden. Mangelsykdommer. Farer .i hjemmet. Elektrisitet. Medikamenter. Brann. lovorden vi tilkaller lege, brannvesen etc. Kulturelle institusjoner . Kirke. Bibliotek. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… i familien. Rollen som gutt/pike, mann/kvinne. Tekniske hjelpemidler i hjemmet. Lommepenger. Tenåringenes f orbruksvener . Finansiering av utdannelse. Familiens utgifter til utstyr og forbruksvarer. Hjelp til vanskeligstilte familier. Barnetrygd. Sparing. Forsikring. Lån til store investeringer. Avbetaling. Næringsliv og -Okonomi i kommune og fylkeskommune. Yrkestradis jon. Utdannelse. Yrkesf ordeling. Omskolering. Planleggingsarbeid, r.onmunenes okonomiske oppgaver, inntekter og utgifter. Direkte skatter. Norge - …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

291 Min fritid. Hobbyvirksomhet. Samlinger. Foreningsliv. Lek. Idrett. Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Feniliens ftkonomi . Ærlighet i pengesaker. Klærne våre. Råstoffet. Tilvirking, Bruk. Stell og reparasjoner. Ilåten vi spiser. Viktige råvarer. Et vanlig frokostbord. Hvor kommer varene fra? Kostvener for i tiden. Mangelsykdommer. Farer .i hjemmet. Elektrisitet. Medikamenter. Brann. lovorden vi tilkaller lege, brannvesen etc. Kulturelle institusjoner . Kirke. Bibliotek. …