Fagstoff

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med andre, (familie, nasjon, verdens- samfunn) . Sammenbindende faktorer (språk, kultur tradisjon, religion, politisk oppfatning) . Oppgaver som må …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Hva kan gjøres for å unngå krig? Lag og organisasjoner. Lag og f.oreninger på hjemstedet. Moteteknikk 1 og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner. Påvirkning og innflytelse. Massemedia. Informasjon. Reklame. Opinionsdannelse. Propaganda. Ulike former for makt (økonomisk, sosialt, politisk, religios). Pressgrupper. Befolkningsproblemer . Befolkningstilvekst gjennom tidene. Problemer ved grisgrendt og bymessig bebyggelse. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

298 Kampen mot sykdom og nsd. '•-ermenente problemer I verden Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjoner. Aktuelle prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningsproblemer . De unge og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffet. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Våre domstoler. Gengen i en straffesak-

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

299 Forsvar og sikkerhet. Forsvarspb'rsmål . Forsvarsallianser. …

Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid.

Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring.

Av setningsdeler bör elevene kunne finne predikat og subjekt, objekt og komplement.

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kan skolen medvirke til å gjo're elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til storre respekt og Okt slektskjensle.

Læreren må utnytte disse situasjonene slik at elevene får utvidet sitt ordforråd og oppøvet sin språklige toleranse.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De må lære å akseptere at andre teler annerledes enn de selv, og en må prove å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente vendinger slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr. Læreren må understreke at dette

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet bor en kunne ta opp problemene med stilblandinger.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

… til degens skjønnlitteratur og til vår litterære arv. Læreren må sørge for rimelig progresjon og variasjon. Der hvor det er mulig, bor teaterbesøk inngå som et ledd i litteraturundervisningen. Litteraturhistorien har sin plass i denne sammenheng. Dersom kunnskaper om forfatterne og deres verker, blir meddelt på en engasjerende måte, kan dette oke lysten til å lese hva de her skrevet.

Dersom læreren finner fram til tekster som engasjerer elevene, vil spontan samtale ofte være en naturlig aktivitet.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Riktig velgt vil sakprosaen gi et naturlig utgangspunkt for drof tinger semt for forskjellige skriftlige oppgaver.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

… til degens skjønnlitteratur og til vår litterære arv. Læreren må sørge for rimelig progresjon og variasjon. Der hvor det er mulig, bor teaterbesøk inngå som et ledd i litteraturundervisningen. Litteraturhistorien har sin plass i denne sammenheng. Dersom kunnskaper om forfatterne og deres verker, blir meddelt på en engasjerende måte, kan dette oke lysten til å lese hva de her skrevet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Undervisningen konsentreres om tidsmiljoer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

En bcsr utnytte lokalhistorisk stoff i undervisningen i den grad det er mulig.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I mange deler av lande vil det utvilsomt v-^re mulig å knytte deler av vl.t nasjonale historie til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det er en oppgave for enhver kommune å få skrevet en lokalhistorie til bruk i skolen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I mange deler av lande vil det utvilsomt v-^re mulig å knytte deler av vl.t nasjonale historie til fornminner og tradisjoner på hjemstedet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

norgeshistorien vil naturlig nok få en bred plass i undervisningen .

Om man ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar sitt utgangspunkt i vår nasjonale historie for siden å ta et utblikk til Norden eller resten

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og hus. Bosetting. Gerdsnevn. Ætta og folket, bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike. Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre, Konge mot stormenn. Utvikling av rikstenken. Det norske folk blir kristnet. Uordboernes gudetro. Kristen mi's .jon i TT …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… T"is,jon og kamp. De fyrste helgener. ?T orrone utferder. Handelsferder. Vikingef erder i ost og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser. Det g cml e Hgyp t . Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. !:ytologi. De eldste riker …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Boktrykkerkunsten. Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Norge i union med Danmark. Christian 4- °£ Danmark-Norge . Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. Kaupang og kjøpsted. Pryggen i fergen. Varer. Skipsfart. I-ende-lsveier i Europa. Inn i en ny tid. Oppdagelser. Rennesanse. Reformasjon. Det nye verdensbildet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… uavhengige stater. Kolonimakter. Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avviklingen av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet og de osteuropeiske statene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet og de osteuropeiske statene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. Res ioner. Norge fra ca. 1800 til 1905. Krig og nodsår. Union med Sverige. Politiske Norge på 1900-tsllet . Indre forhold. Forhold til Nordiske og andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. Sovjetsamveldet . Tssr-styret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 190 S og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetsamveldet og de osteuropeiske statene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I forbindelse med vårt eget lands historie bsr en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Hovedvekten bor legges på det som binder de nordiske land sammen i felles opphav og kulturell utvikling.

Av stor betydning er det å vise hvordan de nordiske folk har löst alle stridigheter gjennom forhandlinger og fredelige midler i nyere tid.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Norge og Norden må samtidig betraktes som en del av den vest-europeiske kulturkrets.

. - øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i historie her til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tid- ligere tider, i vårt eget lend, i vår kulturkrets og i f.iernere kulturer.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Undervisningen konsentreres om tidsmiljoer som belyser livet på hjemstedet, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i enkelte fjernere kulturer i eldre tid.

De første jegerfolk i landet vårt.