Undervisning og arbeidsformer

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Da kan de til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan velge eget tekstutvalg der det er naturlig.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje elevane kjennskap til eit utval av land i Europa og i andre verdsdelar. Elevane skal læra å firma fram på kart og få ei breiare orientering om folk og levevis i ulike delar av verda.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Utvalde land utanom Europa: Eit utval av land frå ulike verdsdelar med ulike økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle tilhøve. (Aust — Vest, rike og fattige land m.m.) Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Sammenlignende studier mellom ulike regioner inngår som en viktig del av flere hovedemner.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Sammenligningene må omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Elevene må få kjennskap til viktige land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden. Dette skal samlet gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

KAPITTEL 16 › Å VÆRE UNG

For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon, må en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider og hvordan ungdom i andre deler av verden har det i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden trekkes inn der det er naturlig.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

187 andre hovedemner — bidra til at elevene får oversikt over viktige regioner i verden.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Undervisningen må gi øving i å arbeide på egen hånd, og erfaring med gruppearbeid og prosjektarbeid.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Normalt skal lese- og skriveopplæringen på morsmålet komme først, og lese- og skriveopplæringen på norsk først begynne når elevene kan lese og skrive enkle sammenhengende tekster på morsmålet.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skulen arbeider med.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Difor kan slik litteratur knytast til arbeidet med spesielle tema og ulike tverrfaglege prosjekt.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

Generell del.) Det er naturleg å sjå skuledagen under eitt og la elevane arbeida over tid med stoffområde, emne eller prosjekt.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

I tverrfagleg arbeid og prosjektarbeid på barnesteget vil det ofte vera stofftilfang frå orienteringsfaget.

KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setja opp problemstillingar, planleggja og gjennomføra prosjekt. Samtala om resultata og vurdera arbeidsmåten.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Det bør leggjast til rette for at elevane kan delta i praktisk internasjonalt arbeid gjennom kontakt med barn, klassar og skular i andre land og gjennom å arbeida med prosjekt, innsamlingsaksjonar m.m.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Undervisningen må gi øving i å arbeide på egen hånd, og erfaring med gruppearbeid og prosjektarbeid.

KAPITTEL 15 › ARBEIDSMÅTAR

I slik undervisning vil ikkje alle elevar arbeida med same oppgåve samstundes.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skapa forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER

Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene bl. a. utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Fagplanen for norsk som andrespråk har sterkere vekt på integrering med andre fag, og den har mindre vekt på kreative ferdigheter, enn fagplanen i norsk for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF

I praktisk undervisning kan ein kombinera stoff frå fleire hovudemne og frå andre fag.

KAPITTEL 15 › SAMEFOLKET — SÅMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal og trekkjast inn der det er naturleg i andre hovudemne og i andre fag.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE

Ein bør i det heile arbeida tverrfagleg med dette hovudemnet.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Dette kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg (jf. kap. 2).

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

På grunnlag av dette skal det vera mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

I omtalen av dei ulike delemna i fagplanen går det fram at arbeidsmåtane i norsk må variera etter emne og innhald og tilpassast elevane.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Språklære (leseopplæring): Alle elevar har krav på tilpassa leseopplæring i eit trygt og aksepterande miljø.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevar som alt kan lesa, skal få ei leseopplæring som tek utgangspunkt i det utviklingssteget dei er på i leseprosessen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… vore lite borte i tidlegare. Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar. Elevane formar ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer. Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar. Det same gjeld arbeid knytt til ulike media og tekstar. Her kan elevane …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Tekstane må vera interessante, lett forståelege og visa eit levande skriftspråk.

KAPITTEL 10 › KOMMENTARER

I undervisningen må det tas hensyn til elevenes forskjellige bakgrunn og forutsetninger.

KAPITTEL 10 › KOMMENTARER

Hver elev må kunne arbeide ut fra sine kunnskaper, i eget tempo og på eget nivå.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Tekstutvalg: Korte tekster, dikt, fortellinger, eventyr. Tilpasset elevenes ordforråd, ferdigheter og interesser, alder og bakgrunn.

KAPITTEL 10 › INNLEDNING

Undervisningen i norsk må ta hensyn til disse elevenes språklige og kulturelle bakgrunn.

KAPITTEL 10 › INNLEDNING

Fagplanen i norsk er utarbeidet slik at den kan tilpasses elever med ulike forutsetninger.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Dette vil kunne føre til at vektleggingen på de forskjellige emnene innenfor hver av de to fagplanene vil kunne endre seg i takt med elevenes kulturelle og språklige tilknytning.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Da kan de til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan velge eget tekstutvalg der det er naturlig.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Læremidlene i norsk som andrespråk må være spesielt tilpasset elever som tilhører språklige minoriteter, både i utforming og innhold. Dette gjelder både tekster, bilder, lydbånd og film.

KAPITTEL 12 › LÆREMIDLER

Leseverkene for norsk som andrespråk må ha skjønnlitterære tekster som er tilpasset alderstrinnet, og det må være tekster til valg slik at det er mulig — også innenfor de faste leseverkene — å diffenensiere ut fra elevenes interesser og språklige nivå.

KAPITTEL 12 › I LØPET AV SKOLEALDEREN

De elevene som kommer uten lese- og skriveferdigheter i en alder hvor elever i norsk skole er ferdige med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, må få ekstra støtte til å lære å lese og skrive.

KAPITTEL 12 › I LØPET AV SKOLEALDEREN

De må få tilpasset intensivundervisning i både norsk og morsmål i begynnerfasen, og de må — som de andre elevene som tilhører språklige minoriteter — få fagundervisning på morsmålet så lenge de har behov for det.