Lesing

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2. forstå det de

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

3 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hand og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, til, han, så, er, o. l. som enheter. De må derfor få nødvendig

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Yed lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

a. Lyd og lydtegn læres og trekkes sammen til ord.

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

… skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein gong imellom kan det vera sers gagnleg å kontrollera lesinga.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1. Lydmåten. Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ord pensum bruker en både som lese- og skriveøvinger og bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

I 1. og 2. klasse blir lesing av lette småstykker, regler og rim et ledd i heimstadlæren.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Før borna får leseboka, skal dei med skriftlege arbeidsoppgåver: 1) ha lært ljodane og ljodteikna, 2) kunna dra dei saman til ord.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 …

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg ut greiing, 7.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter om det er god leseteknikk.

I. Mål.

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene: Høgtlesing;!

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

6. » 250—300

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1. gjennom pusteøvingar, 2. med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3. med å setja pustestrek i teksta.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. (Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvlydane og tvilane set ein framføre medlydane. (Døme: am em im om vm vm æm øm am svm eim aim aum.) c. …

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… de enkelte elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

For at borna skal læra å lydføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er oppbygd av, må ein rå til at læraren arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

52 Sjølvlydane og tvilydane a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medlydar i denne rekkjefylgja: l b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefolge: b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur. Når ein vel …

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å

111. Norsk. › I. Mål.

… det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160—180 ord i minuttet, still-lesings 300—400 ord i minuttet. b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Serleg høveleg for still lesing er: emne av morosam art, emne som borna skal minnast og dra seg til nytte seinare, emne som ein sidan skal arbeida ut for eit eller anna føremål.