Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Før den eigentlege leseundervisninga tek til, er det viktig å sikre seg at sentrale omgrep som først - i midten - sist, kort - lang, kortast - lengst, øvst - nedst og andre forholdsord er innlærte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i — skjermlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dette kan skje ved at elevene lærer å bruke ordene i tilknytning til konkrete emner.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når den enkelte bokstav skal læres, vekkes først interessen for bokstavlyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må. derfor stimulerast fil sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det gjeld utvikling av evna til å lyde, av eige talespråk, evna til å oppfatte tale, tyde bilete og til å hugse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En del av det forberedende arbeid blir en systematisk utviding av det generelle ordforråd.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgaver av fagleg og litterært slag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Forvekslingen av bokstaver og ord gjelder særskilt de små typene.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Metoden kan gjere elevane usikre og føre til gissing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først — i midten — sist, kort — lang, kortest — lengst, øverst — nederst og andre forholdsord er innlært.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dette kan skje ved at elevane lærer å bruke orda i tilknyting til konkrete emne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan t.d. ta til med å samanlikne korleis ulike aviser presenterer same nyhendet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Denne delen av litteraturundervisninga skal ta sikte på å utvikle evna til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdiar stemningar, miljø og menneske.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppfatningen som faller lettest.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.

ARBEIDSMÅTAR

Høgtlesing bør etter kvart gå inn i opplegget. Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje vekt på oppøving av tale, røyst og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… skal følgje med i same boka. Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper. Slik høgtlesing set store krav til lesedugleiken. Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid får høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet. Stillelesing: Dei aller fleste …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Særleg bør ein arbeide med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk lesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har ein gjerne bruk for begge desse formene for skumlesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst. Elevane må derfor gjennom heile skoletida få møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når elevane tek til å lese sjølv, må litteraturopplæringa vere slik at ho gjev rettleiing og stimulerer til vidare lesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje stor vekt på å øve opp evna til kritisk å vurdere dei tekstane ein les.